Fordeler og ulemper med Cloud Computing?
Cloud Computing eller nettsky-teknologi som det blir på norsk, er basert på at ved å bruke internett kan man leie programvarer og it-tjenester til å lagre ulike arbeid og informasjon. Det fungerer som servere som alle har på sin datamaskin, bare at det lagres som sagt på internett.
Fordeler ved bruk er at det er en mer sikkerhet i lagring,med dette mener jeg i forhold til hvis vi lagrer på datamaskinen kan det oppstå feil og vi kan risikere å miste arbeidet/dokumenter o.l vi har lagret. Ved hjelp av å lagre over internett kan vi finne tilbake til lagret arbeid uavhengig av hvor vi er i verden.
Ulemper ved lagring over internett er at det er veldig dyrt å leie disse. I følge
mandag 29. november 2010
Hensyn
Øvingsoppgave 1. Tredje samling DKL 101
Jeg skal i denne oppgaven se litt på og drøfte litt om hva jeg må ta hensyn til i forhold til publisering av bilder. Jeg har valgt å bruke et bilde som tydelig viser ansikt og disse er gjenkjennelige. Jeg har på forhånd fått tillatelse av fotograf og person(er) på bildet til å publisere bildet. Jeg skal bruke øvingsoppgavene vi fikk på samling tre, og svare og forklare hva jeg ville gjort iforhold til å publisere bildet i bloggen min. Spørsmålene som ble stilt i øvingsoppgaven var; Kan du publisere bildet?Hvorfor/hvorfor ikke? Hva må eventuelt til for at du skal kunne publisere det? Disse spørsmålene skal jeg nå bruke til å svare på scenarie beskrivelsene.
Oppgave 1:
Scenarie a: Sett at du fant dette bildet på en privat hjemmeside, synes det var morsomt og kanskje passet det inn som illustrasjon til noe du ville skrive om på nettet.
Scenarie b: sett at dette var dine barn,men en annen person hadde tatt bildet.
Scenarie c: Sett at dette var dine barn,og du hadde tatt bildet.
A og B: Ja jeg kan publisere bildet om jeg har fått tillatelse fra fotografen. I følge Åndsverkloven § 43a må jeg derfor spørre fotografen om jeg får lov til å bruke bildet da han har enerett på på bildet. Åndsverkloven sier det at; Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.(Åndsverkloven 1961 §43a)Jeg må også spørre personene på bildet om det er greit at jeg bruker et bilde som viser tydelig hvem de er. Dette i følge personvern. Skal dette bildet brukes må en høre med personene på bildet om det er OK at en tar det i bruk. Er personene under 15 år (som ikke er tilfelle i dette bildet) må en snakke med omsorgspersonen(e) for barna.
Bilder av personer har noen unntak når det gjelder publisering.
Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av
den avbildede, unntatt når
1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)
C: Er personene på bildet mine barn, har jeg "lov" til å publisere det,men er de 15år eller eldre er det de som skal bestemme om du får lov til å publisere det eller ikke. Jeg ville uansett, uavhenig av alder spurt barna mine om lov.
Skal vi se på bruken av bilder i skolesammenheng, gjelder de samme reglene. Man skal ikke publisere bilder som kan brukes krenkende eller nedlatende mot en person og viktigst av alt så må man ha tillatelse av foreldre hvis eleven(e) er tydelig gjennkjennelig. Som skole burde man lage et skjema hvor foreldre kan skrive under på og gi tillatelse til å kunne ta bilder av barna. Dette mener jeg burde gjøre hvert halvår fordi livssituasjonen kan fort forandre seg.
________________________________________________________________
Kilder:
Åndsverkloven (1961) Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html [Lasta ned: 29.11.10]
Jeg skal i denne oppgaven se litt på og drøfte litt om hva jeg må ta hensyn til i forhold til publisering av bilder. Jeg har valgt å bruke et bilde som tydelig viser ansikt og disse er gjenkjennelige. Jeg har på forhånd fått tillatelse av fotograf og person(er) på bildet til å publisere bildet. Jeg skal bruke øvingsoppgavene vi fikk på samling tre, og svare og forklare hva jeg ville gjort iforhold til å publisere bildet i bloggen min. Spørsmålene som ble stilt i øvingsoppgaven var; Kan du publisere bildet?Hvorfor/hvorfor ikke? Hva må eventuelt til for at du skal kunne publisere det? Disse spørsmålene skal jeg nå bruke til å svare på scenarie beskrivelsene.
Oppgave 1:
Scenarie a: Sett at du fant dette bildet på en privat hjemmeside, synes det var morsomt og kanskje passet det inn som illustrasjon til noe du ville skrive om på nettet.Scenarie b: sett at dette var dine barn,men en annen person hadde tatt bildet.
Scenarie c: Sett at dette var dine barn,og du hadde tatt bildet.
A og B: Ja jeg kan publisere bildet om jeg har fått tillatelse fra fotografen. I følge Åndsverkloven § 43a må jeg derfor spørre fotografen om jeg får lov til å bruke bildet da han har enerett på på bildet. Åndsverkloven sier det at; Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten.(Åndsverkloven 1961 §43a)Jeg må også spørre personene på bildet om det er greit at jeg bruker et bilde som viser tydelig hvem de er. Dette i følge personvern. Skal dette bildet brukes må en høre med personene på bildet om det er OK at en tar det i bruk. Er personene under 15 år (som ikke er tilfelle i dette bildet) må en snakke med omsorgspersonen(e) for barna.
Bilder av personer har noen unntak når det gjelder publisering.
Fotografi som avbilder en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av
den avbildede, unntatt når
1. avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
2. avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
3. bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har
allmenn interesse, [Kalles 17. mai paragrafen, red. anmerkning]
4. eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens
virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
5. bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre
ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår
(Åndsverkloven, 1961 §45c)
C: Er personene på bildet mine barn, har jeg "lov" til å publisere det,men er de 15år eller eldre er det de som skal bestemme om du får lov til å publisere det eller ikke. Jeg ville uansett, uavhenig av alder spurt barna mine om lov.
Skal vi se på bruken av bilder i skolesammenheng, gjelder de samme reglene. Man skal ikke publisere bilder som kan brukes krenkende eller nedlatende mot en person og viktigst av alt så må man ha tillatelse av foreldre hvis eleven(e) er tydelig gjennkjennelig. Som skole burde man lage et skjema hvor foreldre kan skrive under på og gi tillatelse til å kunne ta bilder av barna. Dette mener jeg burde gjøre hvert halvår fordi livssituasjonen kan fort forandre seg.
________________________________________________________________
Kilder:
Åndsverkloven (1961) Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html [Lasta ned: 29.11.10]
mandag 15. november 2010
REGNEARK
Øvingsoppgave 1.
I hvilke fag kan vi bruke regneark på en nyttig måte?
Da jeg ikke er en utdannet lærer, eller i det hele tatt begynt på lærer studiet har jeg valgt å ta utgangspunkt i valgfagene jeg selv hadde på videregående. Her skal jeg skrive litt om hvordan regneark kan brukes i ulike fag og i hvilke fag som har størst nytte av bruk av regneark. Jeg har tatt utgangspunkt i noen av valgfagene jeg hadde og tatt med et kompetansemål fra lærerplanverket Kunnskapsløftet (06) i hvert fag for å beskrive hvordan digitale regneark kan brukes.
Da jeg ikke er en utdannet lærer, eller i det hele tatt begynt på lærer studiet har jeg valgt å ta utgangspunkt i valgfagene jeg selv hadde på videregående. Her skal jeg skrive litt om hvordan regneark kan brukes i ulike fag og i hvilke fag som har størst nytte av bruk av regneark. Jeg har tatt utgangspunkt i noen av valgfagene jeg hadde og tatt med et kompetansemål fra lærerplanverket Kunnskapsløftet (06) i hvert fag for å beskrive hvordan digitale regneark kan brukes.
Næringslivøkonomi: kompetansemålet sier at vi skal kunne “rekne ut inntekter, planleggje pengeforbruk i ein familie ved å bruke ulike verktøy og vurdere korleis sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi”(LK06) Ved hjelp av regneark vil undervisningen bli mye enklere, samtidig som det var litt mer spennende en kun å bruke penn og papir.Ved bruk av regneark i dette faget vil vi få et oversiktlig og ryddig regnskap. Vi sparer også masse tid ved bruk av regneark, da vi slipper å sitte med linjal å tegne streker og slippe unødvendig bry med viskelær da det tar tid.
Matte 2P: “representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje.”(LK06) Dette er et av kompetansemålene vi skal oppnå i praktisk matematikk. I dette faget kan en bruke regneark til mye regning og lage diagrammer i for eksempel sannsynlighetsregning eller prosent regning. Vi kan også lage tabeller.
Medie- og informasjonskunnskap : Har valgt kompetansemål :“vurdere bruk og misbruk av statistikk “(LK06) I Media har vi ikke brukt noen form for regneverktøy, men jeg ser her at det hadde vært en fin mulighet til variert undervisning. Vi kunne ha brukt et regneark og laget et forslag på en pålitelig statistikk og en upåletelig statistikk og sette dette inn i tabeller eller lage diagram. Men regneark er egentlig ikke så nyttig i dette faget synes jeg.
Matte 2P: “representere data i tabellar og diagram og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje.”(LK06) Dette er et av kompetansemålene vi skal oppnå i praktisk matematikk. I dette faget kan en bruke regneark til mye regning og lage diagrammer i for eksempel sannsynlighetsregning eller prosent regning. Vi kan også lage tabeller.
Medie- og informasjonskunnskap : Har valgt kompetansemål :“vurdere bruk og misbruk av statistikk “(LK06) I Media har vi ikke brukt noen form for regneverktøy, men jeg ser her at det hadde vært en fin mulighet til variert undervisning. Vi kunne ha brukt et regneark og laget et forslag på en pålitelig statistikk og en upåletelig statistikk og sette dette inn i tabeller eller lage diagram. Men regneark er egentlig ikke så nyttig i dette faget synes jeg.
Nå har jeg presentert fire av programfagene jeg hadde på videregående. Media faget tok jeg med fordi jeg vil vise at regneark faktisk kan brukes i et slikt fag også. De tre andre fagene er fag innenfor matematikk og økonomi. Jeg har også tatt med et kompetansemål fra lærerenplanen i de forskjellige fagene, og her kommentert kort om hva vi kan bruke regneark til i forhold til å skulle løse kompetansemålet. Altså så kan regneark brukes i de fleste fag, men er absolutt mest nyttig i forhold til matte og økonomi fag. Her er det næringslivsøkonomi som er det mest nyttige faget å bruke regneark i, dette fordi regne ark er oversiktlig og enkelt å bruke. Matematikk 2p kan egner seg godt for bruk av regneark til utregning av formler, diagrammer osv. Media og informasjonskunnskap har minst nytte for bruk av regneark, fordi det ikke er et fag som inneholder regning, men regneark kan brukes av og til hvis læreren er krativ.
________________________________________________________
KILDER:
Utdanningsdirektoratet.Lærerplanverket Kunnskapsløftet 2006 [internett] tilgjengelig fra: http://www.udir.no/ [lastet ned 15.11.2010]________________________________________________________
KILDER:
Lyd
Hvordan kan vi bruke lyd som digitalt verktøy i undervisning?
Bruk av data som verktøy og kommunikasjonsmiddel er blitt viktig i vårt samfunn. Dette gjør at skoleverket også i økende grad opplever krav og forventninger knyttet til endring og utvikling. Skolens innhold må endre seg i takt med samfunnet dersom vi skal utdanne elevene til aktive deltakere i arbeids- samfunnsliv. Gjennom læreplaner og stortingsmeldinger har politikere hatt som målsetting at den digitale kompetansen skal heves. Målsetningen kommer tydeligst fram i Læreplanverket Kunnskapsløftet (L06), der bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som skal inn i alle fag og på alle trinn i det 13 årlige skoleløpet. I den forbindelse har jeg sett nærmere på hvordan jeg kan benytte lyd som digitalt verktøy i undervisning.
Bruk av data som verktøy og kommunikasjonsmiddel er blitt viktig i vårt samfunn. Dette gjør at skoleverket også i økende grad opplever krav og forventninger knyttet til endring og utvikling. Skolens innhold må endre seg i takt med samfunnet dersom vi skal utdanne elevene til aktive deltakere i arbeids- samfunnsliv. Gjennom læreplaner og stortingsmeldinger har politikere hatt som målsetting at den digitale kompetansen skal heves. Målsetningen kommer tydeligst fram i Læreplanverket Kunnskapsløftet (L06), der bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som skal inn i alle fag og på alle trinn i det 13 årlige skoleløpet. I den forbindelse har jeg sett nærmere på hvordan jeg kan benytte lyd som digitalt verktøy i undervisning.
Å bruke lyd kan for mange elever være svært hensiktsmessig fordi elevene på egenhånd kan lese inn en tekst/samtale/musikk de skal arbeide med, elevene kan lytte til sin egen lydfil og kan endre, slette , lese inn ny tekst ved behov. Dette vil også medføre at lærer vil kunne høre elevenes lesing av tekstene i ro og fred, og kan gi tilbakelemelding til hver enkelt. I en klasseromssituasjon kan det være utfordrende å skulle klare å høre alle elevene lese sin lekse, og der kan kanskje også være elever som ikke liker å lese høyt for andre. Ved å gi underveisvurderinger kan elevene og læreren i samarbeid arbeide for å øke elevenes læringsutbytte i forhold til den muntlige delen i for eksempel et språkfag.
Lyd kan brukes på tvers av fag og kan integres i alle fag. Ved bruk av lyd vil elevene øve på ferdigheter som det å lese,skrive,uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Dette mener jeg er en stor fordel nettopp fordi det fører til at elevene får en variert undervisning, får jobbe og eksperimentere på egenhånd,samtidig som de blir motiverte og øker sine ferdigheter. Men vi må også selvfølegilg være klar over at dette ikke er like hensiktsmesssig for alle, elever med hørselsnedsettelse kan kreve ekstra utsyr og hjelp i bruk av lyd.
Det jeg vil frem til er at lyd kan brukes tverrfaglig, brukes til å oppnå kompetansemål og et godt alternativ til muntlige fremføringer og motivasjon for elevene.
Et eksempel på lydinnspillingsprogram er Audiacity. Det er gratis, du kan få det på norsk og det er oversiktlig og greit å bruke.
________________________________________________________
Utdanningsdirektoratet.Lærerplanverket Kunnskapsløftet 2006 [internett] tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/ [lastet ned 11.11.2010]
Det jeg vil frem til er at lyd kan brukes tverrfaglig, brukes til å oppnå kompetansemål og et godt alternativ til muntlige fremføringer og motivasjon for elevene.
Et eksempel på lydinnspillingsprogram er Audiacity. Det er gratis, du kan få det på norsk og det er oversiktlig og greit å bruke.
________________________________________________________
Utdanningsdirektoratet.Lærerplanverket Kunnskapsløftet 2006 [internett] tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep/Kunnskapsloftet-fag-og-lareplaner/ [lastet ned 11.11.2010]
Strategi og planarbeid
Hvilken rolle har lærer og skoleledelsen når det gjelder å integrere IKT i undervisning?
I artikkelen IKT som spydspiss i skoleutvikling kan vi lese at Norge satser mer på å integrere IKT i skolen enn det de har gjort før. Vi får også et inntrykk av at mye av utstyr står innelåst eller er ubrukt. IKT satsingen har ikke vært like bra som vi skulle ønske den hadde vært. Vi leser også at en stor skyld ligger på lærere som er negative og har dårlige holdninger til bruk av IKT i undervisning. Derfor stiller jeg meg spørsmål som hvilken rolle skoleledelse og lærere har når det gjelder å integrere IKT i undervisning?
lærene som arbeider nærmest elevene er de viktigste personene for hvordan undervisning elevene får. Samtidig er det også en indirekte sammenheng mellom formell skoleledelse og den enkelte elevs læringsutbytte. Dette fordi leder påvirker lærernes arbeidsinnsats, selvstendighet, samarbeidsklima og undervisningsmetoder.
Skoleledere må derfor være endringsagenter i arbeidet når det gjelder bruk av digitale ressurser i opplæringen. De må selv sette seg i en lærende posisjon, der de arbeider for selv å forstå og beherske ny teknologi og de muligheter dette gir. Det kan være svært vanskelig å skulle lede et utviklingsarbeid på egen skole, hvis man ikke kjenner til hva som skal utvikles og hvorfor dette er hensiktsmessig og nødvendig. Det vil igjen ha betydning for elevenes læringsutbytte. Like viktig for en leder som selv å øke kompetansen er også arbeidet med å utvikle tydelige strategier for kompetanseutvikling på egen skole. Dette arbeidet kan bl.a. nedfelles i planer. Utydelige eller usynlige skoleledere på den digitale arenaen gjør at oppdraget med å gi elevene digitale ferdigheter gjerne overføres til hjemmene. Med bakgrunn i svært ulik utstyrstilgang og kompetanse i hjemmene, kan store forskjeller på hva barna faktisk kan og lærer oppstå. Det vil også være snakk om økonomiske rammer, og skoleleders muligheter og vilje til å prioritere. Samtidig må vi være klar over at den hurtige teknologiske utviklingen gjerne bidrar til at utstyr i løpet av kort tid vil bli foreldet og derfor utdatert. Det kan skape dilemma for skolelederne når det gjelder investering i, og prioritering av digitalt utstyr.
Flere faktorer har betydning for skolens arbeid med å integrere IKT. Skoleleders rolle i arbeidet er fremtredende. Ledere og lærere må være kompetente nok til å legge til rette for, og også dermed være med på å styre en digital utvikling i skolen.
_________________________________________________________
KILDER:
http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d173260.htm [Lastet ned 06.11.2010]
I artikkelen IKT som spydspiss i skoleutvikling kan vi lese at Norge satser mer på å integrere IKT i skolen enn det de har gjort før. Vi får også et inntrykk av at mye av utstyr står innelåst eller er ubrukt. IKT satsingen har ikke vært like bra som vi skulle ønske den hadde vært. Vi leser også at en stor skyld ligger på lærere som er negative og har dårlige holdninger til bruk av IKT i undervisning. Derfor stiller jeg meg spørsmål som hvilken rolle skoleledelse og lærere har når det gjelder å integrere IKT i undervisning?
lærene som arbeider nærmest elevene er de viktigste personene for hvordan undervisning elevene får. Samtidig er det også en indirekte sammenheng mellom formell skoleledelse og den enkelte elevs læringsutbytte. Dette fordi leder påvirker lærernes arbeidsinnsats, selvstendighet, samarbeidsklima og undervisningsmetoder.
Skoleledere må derfor være endringsagenter i arbeidet når det gjelder bruk av digitale ressurser i opplæringen. De må selv sette seg i en lærende posisjon, der de arbeider for selv å forstå og beherske ny teknologi og de muligheter dette gir. Det kan være svært vanskelig å skulle lede et utviklingsarbeid på egen skole, hvis man ikke kjenner til hva som skal utvikles og hvorfor dette er hensiktsmessig og nødvendig. Det vil igjen ha betydning for elevenes læringsutbytte. Like viktig for en leder som selv å øke kompetansen er også arbeidet med å utvikle tydelige strategier for kompetanseutvikling på egen skole. Dette arbeidet kan bl.a. nedfelles i planer. Utydelige eller usynlige skoleledere på den digitale arenaen gjør at oppdraget med å gi elevene digitale ferdigheter gjerne overføres til hjemmene. Med bakgrunn i svært ulik utstyrstilgang og kompetanse i hjemmene, kan store forskjeller på hva barna faktisk kan og lærer oppstå. Det vil også være snakk om økonomiske rammer, og skoleleders muligheter og vilje til å prioritere. Samtidig må vi være klar over at den hurtige teknologiske utviklingen gjerne bidrar til at utstyr i løpet av kort tid vil bli foreldet og derfor utdatert. Det kan skape dilemma for skolelederne når det gjelder investering i, og prioritering av digitalt utstyr.
Flere faktorer har betydning for skolens arbeid med å integrere IKT. Skoleleders rolle i arbeidet er fremtredende. Ledere og lærere må være kompetente nok til å legge til rette for, og også dermed være med på å styre en digital utvikling i skolen.
_________________________________________________________
KILDER:
http://tux1.aftenposten.no/meninger/kronikker/d173260.htm [Lastet ned 06.11.2010]
Endring
Øvingsoppgave 3.
Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen definerer alle begrepet digital kompetanse. Er det noen forskjell i hvordan de definerer begrepet, eller uttrykker de det samme?
Morten Søby definerer digital kompetanse som “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.(Søby M, digital skole hverdag 2005:8)
Ola Erstad definerer digital kompetanse som “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet”.(Erstad 2005:12)
Rune Krumsvik definerer digital kompetanse som fire grunnkompetanser: Basal IKT-ferdigheit, pedagogisk didaktisk IKT-skjønn, læringsstrategier/metakognisjon og digital danning (Leksjon, endring, 2010:11)
Rolf Baltzerzen definere digital kompetanse som:
Kildekritisk vurderingskompetanse - Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekristisk måte.
Sæterås,Kristin Bakke 2010.Leksjon Endring uke 40-41(2010).Høgskolen i Volda.
Søby, Erstad, Krumsvik og Baltzersen definerer alle begrepet digital kompetanse. Er det noen forskjell i hvordan de definerer begrepet, eller uttrykker de det samme?
Morten Søby definerer digital kompetanse som “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet.(Søby M, digital skole hverdag 2005:8)
Ola Erstad definerer digital kompetanse som “Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet”.(Erstad 2005:12)
Rune Krumsvik definerer digital kompetanse som fire grunnkompetanser: Basal IKT-ferdigheit, pedagogisk didaktisk IKT-skjønn, læringsstrategier/metakognisjon og digital danning (Leksjon, endring, 2010:11)
Rolf Baltzerzen definere digital kompetanse som:
Digital dannelse - Evnen til velegnet deltakelse på internett som et offentlig rom, der holdinger er viktig.
Digital samarbeidskompetanse - Evnen til å samarbeide over internett
Digital samarbeidskompetanse - Evnen til å samarbeide over internett
Digital bearbeidningskompetanse - Gjenbruk og videre bearbeidelse av allerede eksisterende nettmateriale.
Kildekritisk vurderingskompetanse - Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekristisk måte.
Digital navigeringskompetanse – Evnen til å klare å vurdere nettinformasjon på en kildekritisk måte.
Grunnleggende digitale ferdigheter - Evnen til å finne fram til relevant informasjon på Internett.
(Leksjon,Endring, 2010:18-19)
Det overforstående viser oss at det kan være vanskelig å enes om en klar og tydelig definisjon på hva digital kompetanse er. I de ulike definisjonene kommer det likevel fram at digital kompetanse består av flere elementer. På den ene siden er det, slik jeg forstår det, snakk om en mer grunnleggende kompetanse ved det å kjenne til, og også kunne ta i bruk ulike verktøy og applikasjoner. På den andre siden det å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig i læringsarbeid med evne til å være kreativ og kritisk. Like viktig, som å øke elevenes grunnleggende ferdigheter, vil derfor altså arbeidet med å lære elevene å lære gjennom bruk være.
______________________________________________________
KILDER:
______________________________________________________
KILDER:
- Erstad, O. (2005) Digital kompetanse i skolen - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
-
Søby, M (2005): Digital skole hver dag -om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo [Internett ] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 24.10.2010]
Sæterås,Kristin Bakke 2010.Leksjon Endring uke 40-41(2010).Høgskolen i Volda.
Endring
Øvingsoppgave 2.
Hvordan kan elevenes mediekultur trekkes inn i undervisning på vei mot økt læring?
Er skolen åpen for dette? Hvilke grenser kan vi møte på?
Utviklingen av stadig ny teknologi gjør at kravene til bruk av digitale verktøy øker, og at det stiller økende kompetanse til lærerne i skolen. Noe som kjennetegner dagens barn og unge er at digitale medier er en viktig del av hverdagen. Undersøkelser gjort av Medietilsynet viser at nesten alle skoleelever bruker pc, og at 3 av 4 bruker internett daglig. Videre viser undersøkelsen at barn og unge lærer mye på egen hånd og av venner, men at skolen sammen med foreldrene er viktige bidragsytere når det gjelder trygg bruk av internett. Det er positivt at barn- og unge tar i bruk den nye teknologien. Hovedutfordringen er hvordan skolen kan nyttiggjøre seg av den nye teknologien og elevenes kompetanse.(Medietilsynet 2008:4)
Skolen har et stort ansvar på å skulle øke kunnskapen til elever,og digitale vektøy er en del av ferdighetene elevene skal tilegne seg i følge lærerplanverket Kunnksapsløftet (06) på lik linje med Det er derfor viktig å se på hva slags interresser elevene har, hva bruker de datamaskin til? Hvilke nettverk er de medlem av? Dette er viktig for at skolen og lærere skal kunne holde oppe motivasjonen blant elevene og ta i bruk digitale verktøy som holder elevenes motivasjon oppe. Et eksempel på en populær mediekultur blant dagens ungdommer er Blogg. De mest populære bloggen som skrives nå, handler gjerne om hva undommer gjør på fritiden, alt fra hva de spiser, mote, reiser osv. Det er på en måte en dagbok og er åpent for respons fra andre som leser bloggen.
Blogg kan også brukes i undervisning, det kan være en studieblogg. Her kan elevene legge inn arbeider i ulike fag osv. og få respons fra lærer og medelever. Vi som lærere må være åpne for å trekke inn elevenes medikultur, og se på hva slags muligheter vi kan få ut av å trekke dette inn i undervisning.
Det er viktig at lærer har kompetanse og følger med i tida. Motivasjon mener jeg er den viktigste holdningen elevene og lærer må ha, da blir det å kunne knytte inn elevenes mediekultur inn i et “samarbeid” med skolekulturen en viktig del på veien mot økt læring.
________________________________________________
KILDER:
Lærerplanverket Kunnskapsløftet 2006 [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep [lastet ned 24.10.2010]
Medietilsynet 2008: Trygg bruk undersøkelsen - rapport 2008 [internett] Tilgjengelig fra:http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf [Lastet ned 24.10.2010]
Er skolen åpen for dette? Hvilke grenser kan vi møte på?
Utviklingen av stadig ny teknologi gjør at kravene til bruk av digitale verktøy øker, og at det stiller økende kompetanse til lærerne i skolen. Noe som kjennetegner dagens barn og unge er at digitale medier er en viktig del av hverdagen. Undersøkelser gjort av Medietilsynet viser at nesten alle skoleelever bruker pc, og at 3 av 4 bruker internett daglig. Videre viser undersøkelsen at barn og unge lærer mye på egen hånd og av venner, men at skolen sammen med foreldrene er viktige bidragsytere når det gjelder trygg bruk av internett. Det er positivt at barn- og unge tar i bruk den nye teknologien. Hovedutfordringen er hvordan skolen kan nyttiggjøre seg av den nye teknologien og elevenes kompetanse.(Medietilsynet 2008:4)
Skolen har et stort ansvar på å skulle øke kunnskapen til elever,og digitale vektøy er en del av ferdighetene elevene skal tilegne seg i følge lærerplanverket Kunnksapsløftet (06) på lik linje med Det er derfor viktig å se på hva slags interresser elevene har, hva bruker de datamaskin til? Hvilke nettverk er de medlem av? Dette er viktig for at skolen og lærere skal kunne holde oppe motivasjonen blant elevene og ta i bruk digitale verktøy som holder elevenes motivasjon oppe. Et eksempel på en populær mediekultur blant dagens ungdommer er Blogg. De mest populære bloggen som skrives nå, handler gjerne om hva undommer gjør på fritiden, alt fra hva de spiser, mote, reiser osv. Det er på en måte en dagbok og er åpent for respons fra andre som leser bloggen.
Blogg kan også brukes i undervisning, det kan være en studieblogg. Her kan elevene legge inn arbeider i ulike fag osv. og få respons fra lærer og medelever. Vi som lærere må være åpne for å trekke inn elevenes medikultur, og se på hva slags muligheter vi kan få ut av å trekke dette inn i undervisning.
Det er viktig at lærer har kompetanse og følger med i tida. Motivasjon mener jeg er den viktigste holdningen elevene og lærer må ha, da blir det å kunne knytte inn elevenes mediekultur inn i et “samarbeid” med skolekulturen en viktig del på veien mot økt læring.
________________________________________________
KILDER:
Lærerplanverket Kunnskapsløftet 2006 [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/grep [lastet ned 24.10.2010]
Medietilsynet 2008: Trygg bruk undersøkelsen - rapport 2008 [internett] Tilgjengelig fra:http://www.medietilsynet.no/Documents/Selvbetjening/Rapporter/Trygg_bruk_2008_rapport.pdf [Lastet ned 24.10.2010]
onsdag 10. november 2010
Øvingsoppgave. Digital kompetanse
Hva er digital kompetanse? og er læreren flaskehals?
Ola Erstad (05) definerer i Digital kompetanse i skolen digital kompetanse slik: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad 2005:12).
I ITUs utredning Digital skole hver dag blir digital kompetanse definert som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapsamfunnet (ITU 2005:8).
I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring defineres digital kompetanse som bestående av to elementer: ”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier” (Stortingsmelding nr.30:48)
Det overforstående viser oss at det kan være vanskelig å enes om en klar og tydelig definisjon på hva digital kompetanse er. I de ulike definisjonene kommer det likevel fram at digital kompetanse består av flere elementer. På den ene siden er det, slik jeg forstår det, snakk om en mer grunnleggende kompetanse ved det å kjenne til, og også kunne ta i bruk ulike verktøy og applikasjoner. På den andre siden det å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig i læringsarbeid med evne til å være kreativ og kritisk.
Like viktig, som å øke elevenes grunnleggende ferdigheter, vil det være like viktig å sørge for at lærerne har god nok kompetanse.
I en artikkel i NRK nettavisen 19.08.2009, påpekes det at læreren er flaskehalsen når det gjelder bruken og utviklingen av digital kompetanse hos elevene. I flge Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU) Monitor ved Universitetet i Oslo som har gjort en undersøkelse som viser at grunnskolen bruker mindre tid på data nå, er det læreren som setter en stopper for å øke den digitale kompetansen hos elevene.
Manglende kunnskaper om mulighetene digitale ressurser gir til bruk i opplæringssammenheng medfører, ikke bare manglende evne, men også kanskje manglende vilje til å lære seg å bruke ”det ukjente”.Det er for lav digital kompetanse hos lærere som fører til at undervisningen hos elevene kan bli kjedelig og de får ikke prøvd seg nok ut selv. Læreren kan også føle seg utrygg både på egen bruk og elevenes atferd ved bruk av data og internett. Læreren velger derfor å ikke ta i bruk digitale verktøy og programmer for elevene. Elevene som nå går på skole er født inn i en “digital verden”, allerede fra de var små har de lært seg å bruke data og mobiltelefoner. Da det nå er lærerer i alle aldre, vil derfor mange av lærerne ikke ha god nok kompetanse til å ta dette i videre bruk i undervisning.
Jeg mener derfor at læreren er en flaskehals som stopper opp for mer bruk av data i undervisning. Da de selv mangler kompetanse innenfor data. Dette er opp til skolene å gjøre tiltak for å øke kompetansen hos lærere slik at elevene også kan få økt sine ferdigheter i bruk av digitale verktøy.
______________________________________________
Kilder:
Erstad,O(2005)Digital kompetanse i skolen-en innføring(3.utgave 2008) Universitetsforlaget, Oslo.
Kilder:
Erstad,O(2005)Digital kompetanse i skolen-en innføring(3.utgave 2008) Universitetsforlaget, Oslo.
ITU(2005) Digital skole hver dag. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 25.10.2010]
ITU (2009) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand, Oslo, UIO [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [lastet ned: 24.10.2010]
NRK-nettnyheter 19.08.2009 [internett] tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned: 24.10.2010]
Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004)Kultur for læring. [internett] Tigjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433 [Lastet ned: 24.10.2010]
Øvingsoppgave 1. Bilde
Jeg har i denne øvingsoppgaven tatt flere bilder av samme motiv, har tatt et bilde i breddeformat, et i tre-punktsformat og et er redigert til kvadratformat i Picasa 3..
Bilde 1 :
Dette bildet er tatt i breddeformat, motivet er midtstilt. Vi ser rett på motivet, da dette har en klar farge og er hovedmotivet i bildet. Et forstyrrende element i bildet er vinduet bak, dette synes jeg ødelegger bildet da vi heller blir sittende å se på vinduet istedenfor selve hovedmotivet.
Bilde 2.
Dette bildet er tatt med et utgangspunkt i å følge tre-punkts regelen. Her er motivet satt i mellom midtpunkt og høyre kant. Skal vi ta et slikt bilde med hovedmotiv satt i forhold til trepunktsregelen eller det "Gylne snitt" som det også heter, er det lurt at vi tenker at bildet inneholder to vannrette og to loddrette usynlige streker. Bildet skal plasseres 1/3 inn eller ut av bildet. I bildet over er hovedmotiv plassert 1/3 ut av bildet, det er nærmere høyre kant enn venstre kant.
Bilde 3 a:
Bilde 3 b:
Her er motivet satt i midten av bildet. Bildet er beskjært i Picasa 3 slik at det får en kvadratform.I dette bildet ser vi at hovedmotivet kommer klart og tydelig fram. Vinduet som har vært et forstyrrende element i de to andre bildene er blitt mindre, slik at vi nå først ser rett på hovedmotivet og etterhvert begynner å fokusere på vinduet.
Hvilket bilde er best?
Jeg synes bilde nr 3 kommer best til sin rett, da det forstyrrende vinduet er blitt mindre, hovedmotivet kommer klart og tydelig fram da motivet er midtstilt og motivet er nærmere. Bilde nr. 3 b er det samme som bilde 3 a, men det er redigert til å bli speilvendt i Paint. Dette gjorde jeg for å så sett bildet på en annen måte. Jeg synes bilde nr. 3 b er det beste bildet, det ligger i primærområdet,det vil si at vi som ser bildet "leser" et bilde fra venstre (samme som vi leser tekst) og over mot høyre. Vi vil på grunn av de diagonale linjene bak i bildet få en følelse av at motivet står i nedoverbakke.Her er det også hovedmotivet vi ser med en gang, og ikke det forstyrrende elemtentet i bakgrunnen. Bilde 3 a er plassert i sekundærområdet, vi leser fra primærområdet og over til sekundærområdet derfor får vi her en følelse av at motivet står i oppoverbakke. Vi vil i dette bildet først se vinduet i bakgrunnen, før vi ser hovedmotivet.
____________________________________________________
Et eksempel på en annen måte å få fram et motiv på er å redigere bildet til svart/hvitt, men at hovedmotivet er farget, det gjør at vi øyeblikkelig fester fokuset vårt på selve motivet. Her er et slikt bilde:
Her har jeg også brukt Picasa 3 og redigert bilde i svart/hvitt, men hovedmotivet i farge. Det er også brukt bløtfokus for å få hovedmotivet vist tydelig fram. Bildet er også plassert i forhold til tre-punkts regelen som vist over i bilde nr.2.
onsdag 3. november 2010
Plagiat i skolen
Hvilke utfordringer står lærere ovenfor ved plagiat i skolen?
Lærere har et stort ansvar i dag over elever, de skal sørge for at de oppnår kompetansemålene i fagene og introdusere mer bruk av IKT i skolen. Ved bruk av datamaskin og internett som "skrivebok" eller ved digitale prøver/oppgaver står lærere ovenfor stor utfordring, nemlig plagiat blant elever.
Plagiat er juks, det vil si at elevene ikke svarer på en oppgave, prøver eller lekser med egne ord. Elevene kan enkelt google opp en tekst og kopiere den, like lett kan de "lime inn" teksten i sitt eget dokument og bruke dette som svar. Grunnen til at det forekommer plagiat i skolen, tror jeg er fordi det meste er veldig lett tilgjengelig for elever på internett. Det skal ikke mer til enn et par tastetrykk, litt klipp og lim, så har du svaret på oppgaven din. En annen grunn er nok det at lærere ikke tar seg god nok tid til å forklare elevene at dette er feil måte å lære på, internett har ikke alltid rett, og feil bruk kan være straffbart. "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket."(Åndsverkloven § 1.1)
En annen grunn til at plagiat forekommer, er mangel på bruk av kildehenvisninger og kildekritikk." Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten". (Åndsverkloven § 1.3) Læreren må lære elever at det er greit å bruke noe fra internett, kopiere sitat eller skrive litt om på digital tekster, så lenge de oppgir riktig kilde og kan vise til denne i sine besvarelser. Ingrid Mohn er fylkesrtyrermedlem i Norsk Lektorlag og har skrevet en tekst om dagens elever som hun kaller "klipp og lim generasjonen". Her skriver hun litt om hvordan juks har vært til stede i alle tider.
"Juks i skolen har forekommet til alle tider. Digitalisering av den norske skole har imidlertid bidratt til å øke problemet. En nedslående konsekvens av dette er at lærere ikke lengre kan ta for gitt at elevene har produsert sitt eget arbeid. Trass i plagieringskontroll på digitale prøver og innleveringer, er det mye som ikke fanges opp. Hvis en elev begrenser sin avskrift og forandrer litt på ordstillingen, passerer den aktuelle teksten plagiatkontroll, et dataprogram lærere har tilgang på"
(Ingrid Mohn,2010)
Jeg synes Ingrid Mohn får frem et veldig godt poeng der hun skriver at lærere ikke lenger kan ta for gitt at elevene har produsert sitt eget arbeid. Det er vanskelig å finne ut av hvis du ikke har opplevd elevene skrive sine egne tekster på papiret, noen har kanskje alltid jukset og det kan være veldig vanskelig å oppdage. Nå har heldigvis lærere tilgang på plagiatkontroller, men det er mye jobb.
Hva tror dere? Er det lærerne som lærer elever å plagiere?
_____________________________________________________________________
Kilder:
Lovdata[internett]Tilgjengelig fra:
http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#3[lastet ned 03.11.2010]
Norsk lektorlag, Ingrid Mohn 2010, Klipp og lim generasjonen. [internett] tilgjengelig fra:
http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2010/klipp-og-lim-generasjonen-article512-226.html [lastet ned 03.11.2010]
Lærere har et stort ansvar i dag over elever, de skal sørge for at de oppnår kompetansemålene i fagene og introdusere mer bruk av IKT i skolen. Ved bruk av datamaskin og internett som "skrivebok" eller ved digitale prøver/oppgaver står lærere ovenfor stor utfordring, nemlig plagiat blant elever.
Plagiat er juks, det vil si at elevene ikke svarer på en oppgave, prøver eller lekser med egne ord. Elevene kan enkelt google opp en tekst og kopiere den, like lett kan de "lime inn" teksten i sitt eget dokument og bruke dette som svar. Grunnen til at det forekommer plagiat i skolen, tror jeg er fordi det meste er veldig lett tilgjengelig for elever på internett. Det skal ikke mer til enn et par tastetrykk, litt klipp og lim, så har du svaret på oppgaven din. En annen grunn er nok det at lærere ikke tar seg god nok tid til å forklare elevene at dette er feil måte å lære på, internett har ikke alltid rett, og feil bruk kan være straffbart. "Den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket."(Åndsverkloven § 1.1)
En annen grunn til at plagiat forekommer, er mangel på bruk av kildehenvisninger og kildekritikk." Opphavsmannen har krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier, så vel på eksemplar av åndsverket som når det gjøres tilgjengelig for almenheten". (Åndsverkloven § 1.3) Læreren må lære elever at det er greit å bruke noe fra internett, kopiere sitat eller skrive litt om på digital tekster, så lenge de oppgir riktig kilde og kan vise til denne i sine besvarelser. Ingrid Mohn er fylkesrtyrermedlem i Norsk Lektorlag og har skrevet en tekst om dagens elever som hun kaller "klipp og lim generasjonen". Her skriver hun litt om hvordan juks har vært til stede i alle tider.
"Juks i skolen har forekommet til alle tider. Digitalisering av den norske skole har imidlertid bidratt til å øke problemet. En nedslående konsekvens av dette er at lærere ikke lengre kan ta for gitt at elevene har produsert sitt eget arbeid. Trass i plagieringskontroll på digitale prøver og innleveringer, er det mye som ikke fanges opp. Hvis en elev begrenser sin avskrift og forandrer litt på ordstillingen, passerer den aktuelle teksten plagiatkontroll, et dataprogram lærere har tilgang på"
(Ingrid Mohn,2010)
Jeg synes Ingrid Mohn får frem et veldig godt poeng der hun skriver at lærere ikke lenger kan ta for gitt at elevene har produsert sitt eget arbeid. Det er vanskelig å finne ut av hvis du ikke har opplevd elevene skrive sine egne tekster på papiret, noen har kanskje alltid jukset og det kan være veldig vanskelig å oppdage. Nå har heldigvis lærere tilgang på plagiatkontroller, men det er mye jobb.
Hva tror dere? Er det lærerne som lærer elever å plagiere?
_____________________________________________________________________
Kilder:
Lovdata[internett]Tilgjengelig fra:
http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-001.html#3[lastet ned 03.11.2010]
Norsk lektorlag, Ingrid Mohn 2010, Klipp og lim generasjonen. [internett] tilgjengelig fra:
http://www.norsklektorlag.no/nyhetsarkiv-2010/klipp-og-lim-generasjonen-article512-226.html [lastet ned 03.11.2010]
mandag 18. oktober 2010
Mappeoppgave M1, Digital kompetanse
Skoleleders betydning for utvikling av digital kompetanse i skolen
På nasjonalt plan er digitale ferdigheter vurdert til å være like viktig som å lese, skrive, regne og det å kunne uttrykke seg muntlig. Digital kompetanse skal være en integrert og naturlig del i læringsarbeidet i alle fag og på alle nivåer i skolen (LK06). Tilrettelegging er et lederansvar.
Regjeringen formulerer bruk av IKT i skolen slik:
I Stortingmeldingen understrekes altså viktige grunnelementer for utviklingen av den digitale kompetansen i skolen. “... ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps”. Lærere må kunne bruke digitale verktøy og være trygg på dette for å benytte de tilgjengelige mulighetene i undervisningen.
Her tror jeg kanskje en av hovedutfordringene ligger. Den digitale kompetansen hos ansatte i skolen er kanskje ikke god nok, og derfor heller ikke anvendt/vektlagt i den grad bl.a. Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 17 initierer. “På mange måter fremstår kompetanseutvikling av lærere som et systemproblem som har stor betydning for skolen og det som skjer i undervisningen”(IKT-monitor 2009:31)
I en artikkel i NRK nettavisen 19.08.2009, påpekes det at læreren er flaskehalsen når det gjelder bruken og utviklingen av digital kompetanse hos elevene. I følge Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) Monitor ved Universitetet i Oslo som har gjort en undersøkelse som viser at grunnskolen bruker mindre tid på data nå, er det læreren som setter en stopper for å øke den digitale kompetansen hos elevene.
Manglende kunnskaper om mulighetene digitale ressurser gir til bruk i opplæringssammenheng medfører, ikke bare manglende evne, men også kanskje manglende vilje til å lære seg å bruke ”det ukjente”. Opplæring for ansatte er derfor påkrevd. Dette er et lederansvar og må tilrettelegges på skole- og kommunenivå. En hindringsfaktor i dette arbeidet kan være at også flere ledere kanskje selv mangler digital kompetanse og forståelse utover det og f. eks. lage skjema, kommunisere per e-post og i noen grad via LMF. Det gjør utviklingsarbeid sårbart.
Selv om det foreligger begrenset dokumentert forskning på at leder har en direkte effekt på elevenes læringsresultater har likevel studier, blant annet Møller (2007), konkludert med at formell ledelse er en nødvendig, men ikke en selvstendig betingelse for å skape lærende skoler.
Møllers studier viser til at det er lærene som arbeider nærmest elevene som er de viktigste personene for hvordan undervisning elevene får. Samtidig er det også en indirekte sammenheng mellom formell skoleledelse og den enkelte elevs læringsutbytte. Dette fordi leder påvirker lærernes arbeidsinnsats, selvstendighet, samarbeidsklima og undervisningsmetoder.
Skoleledere må derfor være endringsagenter i arbeidet når det gjelder bruk av digitale ressurser i opplæringen. De må selv sette seg i en lærende posisjon, der de arbeider for selv å forstå og beherske ny teknologi og de muligheter dette gir. Det kan være svært vanskelig å skulle lede et utviklingsarbeid på egen skole, hvis man ikke kjenner til hva som skal utvikles og hvorfor dette er hensiktsmessig og nødvendig. Det vil igjen ha betydning for elevenes læringsutbytte. Like viktig for en leder som selv å øke kompetansen er også arbeidet med å utvikle tydelige strategier for kompetanseutvikling på egen skole. Dette arbeidet kan bl.a. nedfelles i planer. Utydelige eller usynlige skoleledere på den digitale arenaen gjør at oppdraget med å gi elevene digitale ferdigheter gjerne overføres til hjemmene. Med bakgrunn i svært ulik utstyrstilgang og kompetanse i hjemmene, kan store forskjeller på hva barna faktisk kan og lærer oppstå.
I en kronikk i Skolemagasinet 6/2007 trekker Solfrid Grøndahl opp de lange linjene for innføring av IKT i skolen. Hun sier blant annet:
Rom for drøfting og refleksjon av begrepet digital kompetanse er viktig. Tilrettelegging for målrettede opplæringstiltak, erfaringsutveksling og deling av kunnskap mellom ansatte er nødvendig. Det vil føre til at ledere og ansatte i størst mulig grad kan få et felles forståelsesgrunnlag og samsvarende referanserammer å arbeide ut fra. Forståelse av begrepet og en aksept for å ta de nasjonale retningslinjer og føringer på alvor er vesentlig. Kjennskap til den kompetansen skolen innehar oppfordrer til deling av kunnskapen. Videre kan det også på skole –og kommunenivå legges til rette for deltagelse i nettverk/team der erfaringer deles og spørsmål blir stilt. Læringsfellesskap på ulike nivå må skapes.
Skolenes årsrapporter sier bl.a. noe om elevenes tilgang på datamaskin i skolen, og en kan lese at skolene rent maskinelt stadig dekker tilgang for flere og flere elever. Selv om det rapporteres om økt maskintetthet per elev, er dette også et område som er verd å belyse. Med lett tilgjengelige digitale læringsressurser vil nok også bruken økes. Noen skoler opererer fremdeles med datarom, og/eller med prosjektor og maskiner på utlånsliste, mens andre skoler har maskiner, digitale tavler og/eller prosjektor tilgjengelig i alle klasserom. Det skaper forskjeller, og har betydning for både lærernes og elevenes muligheter for økt kompetanse. I denne sammenheng vil det også være snakk om økonomiske rammer, og skoleleders muligheter og vilje til å prioritere. Samtidig må vi være klar over at den hurtige teknologiske utviklingen gjerne bidrar til at utstyr i løpet av kort tid vil bli foreldet og derfor utdatert. Det kan skape dilemma for skolelederne når det gjelder investering i, og prioritering av digitalt utstyr.
Oppsummering
Flere faktorer har betydning for skolens arbeid med å integrere digital kompetanse i læringsarbeidet. Skoleleders rolle i arbeidet er fremtredende. Ledere må være kompetente nok til å legge til rette for, og også dermed være med på å styre en digital utvikling i skolen. Lærernes kompetanse, forståelse og vilje til å følge nasjonale retningslinjer og føringer synes avgjørende. Tilgang på digitale ressurser vil ha betydning.
________________________________________________________
Grøndahl, S.: Digital kompetanse krever helhetlig tenkning. Skolemagasinet. 6/2007.
ITU (2009) ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand, Oslo, UIO [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned 15.10.10]
Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsløftet. 2006.
Møller, J (red) 2007. Læringsplakaten. Artikkel: Dale, E.L. og Wærness, J.I:
Læringsplakatens prinsipper for opplæringen. Høgskoleforlaget.
NRK – nettnyheter( 19.08.2009)[Internett] Tilgjengelig fra:http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536).[Lastet ned 14.10.10]
Stortingsmelding nr. 17, Eit informasjonssamfunn for alle. 2006-2007
Regjeringen formulerer bruk av IKT i skolen slik:
Norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda med omsyn til bruk av IKT i undervisning og læring. Regjeringa har som mål å få fram ein moderne skule som har eit aktivt og kritisk forhold til ny teknologi, og som tek utgangspunkt i det potensialet som ligg i møtet mellom ein digital ungdomskultur og skulens meir tradisjonsbundne kultur for læring. Skulen må ta omsyn til at barn har ulike føresetnader for å nyttiggjere seg nye digitale tenester og verktøy, og gjennom eit slikt fokus medverke til å utviske tradisjonelle digitale skilje. Dette betyr at ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps. Dersom lærarane skal vere i stand til å undervise i og med IKT, må dei sjølve ha stor forståing for IKT og dei pedagogiske moglegheiter verktøyet byr på (Stortingsmelding nr.17, Eit informasjonstilbud til alle. Punkt: 4.4.1 ).
I Stortingmeldingen understrekes altså viktige grunnelementer for utviklingen av den digitale kompetansen i skolen. “... ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps”. Lærere må kunne bruke digitale verktøy og være trygg på dette for å benytte de tilgjengelige mulighetene i undervisningen.
Her tror jeg kanskje en av hovedutfordringene ligger. Den digitale kompetansen hos ansatte i skolen er kanskje ikke god nok, og derfor heller ikke anvendt/vektlagt i den grad bl.a. Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 17 initierer. “På mange måter fremstår kompetanseutvikling av lærere som et systemproblem som har stor betydning for skolen og det som skjer i undervisningen”(IKT-monitor 2009:31)
I en artikkel i NRK nettavisen 19.08.2009, påpekes det at læreren er flaskehalsen når det gjelder bruken og utviklingen av digital kompetanse hos elevene. I følge Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) Monitor ved Universitetet i Oslo som har gjort en undersøkelse som viser at grunnskolen bruker mindre tid på data nå, er det læreren som setter en stopper for å øke den digitale kompetansen hos elevene.
Manglende kunnskaper om mulighetene digitale ressurser gir til bruk i opplæringssammenheng medfører, ikke bare manglende evne, men også kanskje manglende vilje til å lære seg å bruke ”det ukjente”. Opplæring for ansatte er derfor påkrevd. Dette er et lederansvar og må tilrettelegges på skole- og kommunenivå. En hindringsfaktor i dette arbeidet kan være at også flere ledere kanskje selv mangler digital kompetanse og forståelse utover det og f. eks. lage skjema, kommunisere per e-post og i noen grad via LMF. Det gjør utviklingsarbeid sårbart.
Selv om det foreligger begrenset dokumentert forskning på at leder har en direkte effekt på elevenes læringsresultater har likevel studier, blant annet Møller (2007), konkludert med at formell ledelse er en nødvendig, men ikke en selvstendig betingelse for å skape lærende skoler.
Møllers studier viser til at det er lærene som arbeider nærmest elevene som er de viktigste personene for hvordan undervisning elevene får. Samtidig er det også en indirekte sammenheng mellom formell skoleledelse og den enkelte elevs læringsutbytte. Dette fordi leder påvirker lærernes arbeidsinnsats, selvstendighet, samarbeidsklima og undervisningsmetoder.
Skoleledere må derfor være endringsagenter i arbeidet når det gjelder bruk av digitale ressurser i opplæringen. De må selv sette seg i en lærende posisjon, der de arbeider for selv å forstå og beherske ny teknologi og de muligheter dette gir. Det kan være svært vanskelig å skulle lede et utviklingsarbeid på egen skole, hvis man ikke kjenner til hva som skal utvikles og hvorfor dette er hensiktsmessig og nødvendig. Det vil igjen ha betydning for elevenes læringsutbytte. Like viktig for en leder som selv å øke kompetansen er også arbeidet med å utvikle tydelige strategier for kompetanseutvikling på egen skole. Dette arbeidet kan bl.a. nedfelles i planer. Utydelige eller usynlige skoleledere på den digitale arenaen gjør at oppdraget med å gi elevene digitale ferdigheter gjerne overføres til hjemmene. Med bakgrunn i svært ulik utstyrstilgang og kompetanse i hjemmene, kan store forskjeller på hva barna faktisk kan og lærer oppstå.
I en kronikk i Skolemagasinet 6/2007 trekker Solfrid Grøndahl opp de lange linjene for innføring av IKT i skolen. Hun sier blant annet:
Det er ikke mulig å få digitale medier til å bli et naturlig verktøy for den enkelte elev hvis læreren skal bestemme når og til hvilken oppgave man skal bruke IKT. Det vil heller ikke være mulig å få dette til hvis informasjon fortsatt kun skal hentes fra lærerens undervisning og/eller læreboka for alle (Grøndahl2007:4).
Rom for drøfting og refleksjon av begrepet digital kompetanse er viktig. Tilrettelegging for målrettede opplæringstiltak, erfaringsutveksling og deling av kunnskap mellom ansatte er nødvendig. Det vil føre til at ledere og ansatte i størst mulig grad kan få et felles forståelsesgrunnlag og samsvarende referanserammer å arbeide ut fra. Forståelse av begrepet og en aksept for å ta de nasjonale retningslinjer og føringer på alvor er vesentlig. Kjennskap til den kompetansen skolen innehar oppfordrer til deling av kunnskapen. Videre kan det også på skole –og kommunenivå legges til rette for deltagelse i nettverk/team der erfaringer deles og spørsmål blir stilt. Læringsfellesskap på ulike nivå må skapes.
Skolenes årsrapporter sier bl.a. noe om elevenes tilgang på datamaskin i skolen, og en kan lese at skolene rent maskinelt stadig dekker tilgang for flere og flere elever. Selv om det rapporteres om økt maskintetthet per elev, er dette også et område som er verd å belyse. Med lett tilgjengelige digitale læringsressurser vil nok også bruken økes. Noen skoler opererer fremdeles med datarom, og/eller med prosjektor og maskiner på utlånsliste, mens andre skoler har maskiner, digitale tavler og/eller prosjektor tilgjengelig i alle klasserom. Det skaper forskjeller, og har betydning for både lærernes og elevenes muligheter for økt kompetanse. I denne sammenheng vil det også være snakk om økonomiske rammer, og skoleleders muligheter og vilje til å prioritere. Samtidig må vi være klar over at den hurtige teknologiske utviklingen gjerne bidrar til at utstyr i løpet av kort tid vil bli foreldet og derfor utdatert. Det kan skape dilemma for skolelederne når det gjelder investering i, og prioritering av digitalt utstyr.
Oppsummering
Flere faktorer har betydning for skolens arbeid med å integrere digital kompetanse i læringsarbeidet. Skoleleders rolle i arbeidet er fremtredende. Ledere må være kompetente nok til å legge til rette for, og også dermed være med på å styre en digital utvikling i skolen. Lærernes kompetanse, forståelse og vilje til å følge nasjonale retningslinjer og føringer synes avgjørende. Tilgang på digitale ressurser vil ha betydning.
________________________________________________________
Grøndahl, S.: Digital kompetanse krever helhetlig tenkning. Skolemagasinet. 6/2007.
ITU (2009) ITU Monitor 2009 -Skolens digitale tilstand, Oslo, UIO [Internett] Tilgjengelig fra:
http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf [Lastet ned 15.10.10]
Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsløftet. 2006.
Møller, J (red) 2007. Læringsplakaten. Artikkel: Dale, E.L. og Wærness, J.I:
Læringsplakatens prinsipper for opplæringen. Høgskoleforlaget.
NRK – nettnyheter( 19.08.2009)[Internett] Tilgjengelig fra:http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536).[Lastet ned 14.10.10]
Stortingsmelding nr. 17, Eit informasjonssamfunn for alle. 2006-2007
mandag 4. oktober 2010
Digital plattform
Øvingsoppgave 2, Digital plattform
I studiet vårt skal vi ha en digital arbeidsmappe, hvordan kan blogg påvirke arbeidet til elever/studenter eller lærere?
Vi på DKL studiet har nå tatt i bruk blogg som vår digitale arbeidsmappe gjennom studiet. Her publiserer vi vårt arbeid i de forskjellige delemnene vi skal igjennom. Det å ha en blogg forbinder jeg med en slags “dagbok”, hvor man publiserer og skriver om hva man spiser til middag, hvordan hverdagen er, sminketips,om venner osv. På topplisten av bloggere i Norge er det Voe-Emilie Nereng som er den mest populære bloggen med flest lesere. Hun er en typisk “dagbok” blogger som jeg vil kalle det (positivt), og har i gjennomsnitt 70 000 lesere hver dag.
Som sagt forbinder jeg blogg som en digital dagbok, men har ikke tenkt på at blogg kan fungere godt som en digital arbeidsmappe. Det er veldig enkelt å lære seg blogg, det er gøy å holde på med, og er absolutt noe helt annet enn de gamle kladde bøkene og håndskrivingen.Å bruke blogg tror jeg det vil bli mer og mer av fremover i tiden, og absolutt bruken av blogg i skolen. Det er kanskje litt vanskelig i grunnskolen? Men jeg tror absolutt jeg kunne brukt blogg på ungdoms-og videregående skoler.
Så hvorfor blogg? Gjennom å bruke blogg i undervisning og som en arbeidsmappe, tror jeg ville endret litt på synet av lekser, hjemmeoppgaver og annet skole arbeid, da nesten alle har kjennskap til data og liker å bruke det. Blogg er en fin måte å å vise fram arbeidet sitt på og få tilbakemeldinger og tips fra andre i klassen/studiet/lærere som kan kommentere på det du skriver. Blogg er oversiktlig og alle notatene/svarene dine, samt kommentarer blir spart på slik at det er lett å gå tilbake å lese gjennom tidligere arbeid. Har du lyst å skaffe den en “digital dagbok” eller en digital arbeidsmappe, kan du enkelt starte her.
I studiet vårt skal vi ha en digital arbeidsmappe, hvordan kan blogg påvirke arbeidet til elever/studenter eller lærere?
Vi på DKL studiet har nå tatt i bruk blogg som vår digitale arbeidsmappe gjennom studiet. Her publiserer vi vårt arbeid i de forskjellige delemnene vi skal igjennom. Det å ha en blogg forbinder jeg med en slags “dagbok”, hvor man publiserer og skriver om hva man spiser til middag, hvordan hverdagen er, sminketips,om venner osv. På topplisten av bloggere i Norge er det Voe-Emilie Nereng som er den mest populære bloggen med flest lesere. Hun er en typisk “dagbok” blogger som jeg vil kalle det (positivt), og har i gjennomsnitt 70 000 lesere hver dag.
Som sagt forbinder jeg blogg som en digital dagbok, men har ikke tenkt på at blogg kan fungere godt som en digital arbeidsmappe. Det er veldig enkelt å lære seg blogg, det er gøy å holde på med, og er absolutt noe helt annet enn de gamle kladde bøkene og håndskrivingen.Å bruke blogg tror jeg det vil bli mer og mer av fremover i tiden, og absolutt bruken av blogg i skolen. Det er kanskje litt vanskelig i grunnskolen? Men jeg tror absolutt jeg kunne brukt blogg på ungdoms-og videregående skoler.
Så hvorfor blogg? Gjennom å bruke blogg i undervisning og som en arbeidsmappe, tror jeg ville endret litt på synet av lekser, hjemmeoppgaver og annet skole arbeid, da nesten alle har kjennskap til data og liker å bruke det. Blogg er en fin måte å å vise fram arbeidet sitt på og få tilbakemeldinger og tips fra andre i klassen/studiet/lærere som kan kommentere på det du skriver. Blogg er oversiktlig og alle notatene/svarene dine, samt kommentarer blir spart på slik at det er lett å gå tilbake å lese gjennom tidligere arbeid. Har du lyst å skaffe den en “digital dagbok” eller en digital arbeidsmappe, kan du enkelt starte her.
fredag 17. september 2010
Jippi! Endelig i gang med DKL studiet og blogg
Da var endelig studiet i gang på Høgskolen i Volda, og jeg skal ta årsstudie i DKL (Digital kompetanse i læring). Denne høsten er det DKL 101 og DKL 103 som står for tur, og ser frem til å lære masse nyttig og fornuftig, slik at jeg kan formidle dette på en fornuftig og gøy måte videre i en senere lærer karriere.
Oppg.1
Første oppgaven vår gikk ut på å intervjue en medstudenten i klassen. Det som vi skulle ta utgangspunkt i da var hvem personen er,jobber med, hvorfor bli lærer og hvorfor melde seg på DKL?
Helge er nå lærer på Borgund vgs, han begynte som vikar og fikk "mer smak"da det ble mer jobb. Etterhvert har han tatt PED( pedagogikk),og er nå student i DKL for å lære seg å bruke data/ikt på en fornuftig og gøy måte som lærer
___________________________________________________________________
Øvingsoppgave 2. Akademisk skriving
PER PEDAGOG
Oppgave teksten til Per Pedagog inneholder et spennende tema, men teksten og oppsettet inneholder ikke et akademisk oppsett eller en akademisk skrivemåte. Da Per Pedagog mangler både kilder, refererer lite til utsagnene sine og mangler ordentlig tegnsetting. Han har også en del ”skrive leif” som ødelegger for hele teksten, blant annet er forsker og forfatter Ola Erstad oppgitt som ” Olav Verstad. Dette gjør at vi ikke kan stole på det Per Pedagog skriver og vi skjønner fort at Per Pedagog ikke har satt seg ordentlig inn i fagstoffet sitt og det aktuelle temaet han skal få frem.
Ved hjelp av en akademisk skrive måte, hvor han bruker kilder og refererer til det andre har utalt, skrevet eller sagt vil teksten vise at han har satt seg godt inn i det aktuelle temaet og at teksten blir troverdig. Leseren vil da kunne sjekke opp i at kildene og utsagnet stemmer.
Oppg.1
Første oppgaven vår gikk ut på å intervjue en medstudenten i klassen. Det som vi skulle ta utgangspunkt i da var hvem personen er,jobber med, hvorfor bli lærer og hvorfor melde seg på DKL?
Helge er nå lærer på Borgund vgs, han begynte som vikar og fikk "mer smak"da det ble mer jobb. Etterhvert har han tatt PED( pedagogikk),og er nå student i DKL for å lære seg å bruke data/ikt på en fornuftig og gøy måte som lærer
___________________________________________________________________
Øvingsoppgave 2. Akademisk skriving
PER PEDAGOG
Oppgave teksten til Per Pedagog inneholder et spennende tema, men teksten og oppsettet inneholder ikke et akademisk oppsett eller en akademisk skrivemåte. Da Per Pedagog mangler både kilder, refererer lite til utsagnene sine og mangler ordentlig tegnsetting. Han har også en del ”skrive leif” som ødelegger for hele teksten, blant annet er forsker og forfatter Ola Erstad oppgitt som ” Olav Verstad. Dette gjør at vi ikke kan stole på det Per Pedagog skriver og vi skjønner fort at Per Pedagog ikke har satt seg ordentlig inn i fagstoffet sitt og det aktuelle temaet han skal få frem.
Ved hjelp av en akademisk skrive måte, hvor han bruker kilder og refererer til det andre har utalt, skrevet eller sagt vil teksten vise at han har satt seg godt inn i det aktuelle temaet og at teksten blir troverdig. Leseren vil da kunne sjekke opp i at kildene og utsagnet stemmer.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)