Øvingsoppgave. Digital kompetanse

Hva er digital kompetanse? og er læreren flaskehals?

Ola Erstad (05) definerer i Digital kompetanse i skolen digital kompetanse slik: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet" (Erstad 2005:12).

I ITUs utredning Digital skole hver dag blir digital kompetanse definert som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapsamfunnet (ITU 2005:8).

I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring defineres digital kompetanse som bestående av to elementer: ”Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier” (Stortingsmelding nr.30:48)

Det overforstående viser oss at det kan være vanskelig å enes om en klar og tydelig definisjon på hva digital kompetanse er. I de ulike definisjonene kommer det likevel fram at digital kompetanse består av flere elementer. På den ene siden er det, slik jeg forstår det, snakk om en mer grunnleggende kompetanse ved det å kjenne til, og også kunne ta i bruk ulike verktøy og applikasjoner. På den andre siden det å kunne bruke digitale ressurser hensiktsmessig i læringsarbeid med evne til å være kreativ og kritisk.

Like viktig, som å øke elevenes grunnleggende ferdigheter, vil det være like viktig å sørge for at lærerne har god nok kompetanse.

I en artikkel i NRK nettavisen 19.08.2009, påpekes det at læreren er flaskehalsen når det gjelder bruken og utviklingen av digital kompetanse hos elevene. I flge Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning (ITU) Monitor ved Universitetet i Oslo som har gjort en undersøkelse som viser at grunnskolen bruker mindre tid på data nå, er det læreren som setter en stopper for å øke den digitale kompetansen hos elevene.

Manglende kunnskaper om mulighetene digitale ressurser gir til bruk i opplæringssammenheng medfører, ikke bare manglende evne, men også kanskje manglende vilje til å lære seg å bruke ”det ukjente”.Det er for lav digital kompetanse hos lærere som fører til at undervisningen hos elevene kan bli kjedelig og de får ikke prøvd seg nok ut selv. Læreren kan også føle seg utrygg både på egen bruk og elevenes atferd ved bruk av data og internett. Læreren velger derfor å ikke ta i bruk digitale verktøy og programmer for elevene. Elevene som nå går på skole er født inn i en “digital verden”, allerede fra de var små har de lært seg å bruke data og mobiltelefoner. Da det nå er lærerer i alle aldre, vil derfor mange av lærerne ikke ha god nok kompetanse til å ta dette i videre bruk i undervisning.

Jeg mener derfor at læreren er en flaskehals som stopper opp for mer bruk av data i undervisning. Da de selv mangler kompetanse innenfor data. Dette er opp til skolene å gjøre tiltak for å øke kompetansen hos lærere slik at elevene også kan få økt sine ferdigheter i bruk av digitale verktøy.

______________________________________________
Kilder:

Erstad,O(2005)Digital kompetanse i skolen-en innføring(3.utgave 2008) Universitetsforlaget, Oslo.

ITU(2005) Digital skole hver dag. [internett] Tilgjengelig fra: http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf [Lastet ned 25.10.2010]

 ITU (2009) ITU Monitor 2009 Skolens digitale tilstand, Oslo, UIO [Internett] Tilgjengelig fra: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf  [lastet ned: 24.10.2010]

NRK-nettnyheter 19.08.2009 [internett] tilgjengelig fra: http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536 [lastet ned: 24.10.2010]

 
Stortingsmelding nr. 30 (2003-2004)Kultur for læring. [internett] Tigjengelig fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20032004/stmeld-nr-030-2003-2004-.html?id=404433 [Lastet ned: 24.10.2010]