Lydproduksjon

PODCAST

I emnet DKL 101 lærte vi å bruke Audacity som lydinnspilling og -redigeringsprogram. Her kan elevene spille inn lyd og redigere, noe som kan være en god variant til variert undervisning og til å øke motivasjon hos elevene. For å ta et skritt videre kan elevene ved hjelp av for eksempel Audacity utvikle sine digitale ferdigheter innen lyd og sette sammen til en podcast. En podcast vil jeg si er veldig lik på radio, det kan bestå av musikk, tale og andre ulike virkemidler. Her kan elevene ta for seg et bestemt tema/emne de skal lære om og presentere det med en podcast. Dette tror jeg vil være gøy og veldig lærerrikt. Som jeg skrev i et tidligere innlegg om lyd i DKL 101 "  Lyd kan brukes på tvers av fag og kan integres i alle fag. Ved bruk av lyd vil elevene øve på ferdigheter som det å lese,skrive,uttrykke seg muntlig og bruke digitale verktøy. Dette mener jeg er en stor fordel nettopp fordi det fører til at elevene får en variert undervisning, får jobbe og eksperimentere på egenhånd,samtidig som de blir motiverte og øker sine ferdigheter."(se innlegg)

http://www.johnthurlow.com/children/Software/blurb_audacity.jpg

For at arbeid med lyd og Podcast skal kunne gjennomføres, vil jeg si det er nødvendig at lærer har digital kompetanse. Dette fordi det for meg virket veldig vanskelig i begynnelsen og arbeid med podcast er gjerne en gruppeoppgave. Skal dette tas i bruk mener jeg at alt må planlegges og legges tilrette for elevene. Her tenker jeg spesielt på utforming av problemstilling, prosjektplan og tilgjengelige verktøy for å kunne produsere en podcast. 

Informasjonskompetanse

Min erfaring med Netvibes.com

Når vi nå fikk i oppgave å skulle opprette et informasjonsnav gjennom å bruke Netvibes ble jeg positivt overrasket. Her får en virkelig en oversikt over kilder og informasjon en liker å følge med på. Jeg har blant annet lagt til flere av bloggene jeg følger med på, nyheter, skoleinformasjon og alt annet mulig rart jeg liker å holde meg oppdatert på.

Min private side

Først opprettet jeg en konto, noe som både var veldig enkelt og gratis. Jeg prøvde meg litt fram og tilbake og forsto egentlig ikke så masse om hvorfor jeg skulle bruke dette programmet. Men så ringte det i en bjelle, da nyhetene hele tiden oppdaterte seg. Da skjønte jeg virkelig poenget med å opprette et slikt informasjonsnav og så med en gang mulighetene for å ta i bruk dette i for eksempel undervisning. "Kildene kommer til deg". Du kan velge hvilke kilder du synes er viktig at elevene kan bruke, og da får du kontroll (til en viss grad) over hva elevene bruker av kilder og det kan fungere som en god hjelp. Her kan dere se min netvibes side i forbindelse med Mappeoppgave 3

Oppgave M3

Det jeg synes var det vanskeligste var å legge til en RSS feed på de bloggene jeg følger med på. Men her fant jeg ut en veldig grei måte og legge til en blogg som kilde. Du trykker på "legg til kilde", også skriver du inn for eksempel: tinemrs.blogspot.com/rss.xml altså bloggnavn.blogspot.com/rss.xml.

Her kan du se to av bloggene jeg følger med på: Trine og Benedicte

Digital arena

"Mediebruk inngår i mange ulike sosiale sammenhenger, både i fritid i familien og blant venner og i skolearbeidet" (Tønnesen, 2007:14)
Barn og unge som vokser opp nå kan vi omtale som Mediegenerasjonen eller som Tønnesen; Generasjonen.com. De er vokst opp i en verden som er full av teknologi og for dem er det helt vanlig å bruke datamaskin, mobiltelefon, internett, mp3 spillere osv. Og Tønnesen mener at "Framveksten av stadig nye medier har nærmest blitt en normaltilstand i vår kultur. Dermed har det å lære seg å håndtere nye medier og kommunikasjonsformer også blitt en kontinuerlig prosess som "faller" narturlig for den generasjonen som vokser opp ved inngangen til ett nytt årtusen. (Ibid, 2007:27)

Når barn og unge er vokst opp med medier og det er en stor del av deres hverdag allerede fra de er små, så mener jeg at det stiller høyere krav til oss som voksne og ansvarlige. Ofte er det faktisk barna som må lære foreldre og andre voksne personer å bruke de ulike mediene. Og det er her det er viktig for oss voksne å informere barn og unge om eventuelle farer, personvern, trygg bruk og hva som er rett og galt. Når et barn kan mer om medier og bruker internett oftere enn de voksne, er det viktig at foreldre og andre ansvarlige  følger litt med på hva de unge bruker internett, mobiltelefoner og andre kommunikasjonsmidler til for å forhindre at for mye informasjon blir gitt ut og at det ikke oppstår uheldige situasjoner. Jeg mener at skal barna ha tilgang på de ulike mediene fra de er små, så er det viktig at de voksne tar del i de unges bruk, og gjerne lærer sammen med barna.


__________________________________________________
KILDER:

Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo,
Universitetstforlaget.  


 

Arbeidskravoppgave 3

IKT og TPO

Informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) og tilpasset opplæring (TPO).


Jeg tror at IKT vil være en sterk ressurs i skolen, og til TPO. Lærerne kan bruke forskjellige programmer som kan fremme læring og øke motivasjon hos alle elevene. Jeg ser bare på alle de ulike programmene vi nå har lært i DKL studiet og det finnes mange muligheter. Lyd kan brukes til lesetrening, skriveprogrammer kan brukes til å øve på gloser og skriving, samt samarbeid osv.

Jeg tror også at ved å bruke IKT til tilpasset opplæring vil minske på "mobbing" eller krenkelser da elever som trenger TPO vil kunne sitte i samme rom som resten av elevene i klassen og det vil ikke bli så synlig hvem som går ut på gruppe og ikke. Det vil rett og slett ikke bli så tydelig for klassen, da lærerne kan lage ulike oppgaver på datamaskinen for alle elevene. Så JA jeg synes virkelig at IKT kan være en styrke til TPO. 

Design

Design og utforming av ulike nettsteder og nettbutikker er for meg veldig viktig. Det skal være enkelt å navigere seg frem, være oversiktlig og gjerne ha et søkefelt hvor jeg kan søke etter det jeg trenger informasjon om. Designet og utformingen må være tiltrekkende og fange min oppmerksomhet.Jeg skal derfor i denne oppgaven se på fire ulike nettsteder og kommentere hva jeg synes om utformingen og designet.

Først ut er http://www.horvei-elektro.no/ . Designet er en veldig enkel og oversiktlig nettside. Det er en elektro tjeneste hvor både navn, telefonnummer og mail-adresser til elektrikerne er oppgitt. Det vi ikke får vite er hva slags arbeid de kan gjennomføre, pris, utdannelse og om hva slags godkjenninger bedriften har. Så for meg så er siden veldig enkel, men den ødelegger dessverre for bedriften da den virker useriøs og lite troverdig fra min side. Designet ødelegger desverre her for bedriften da siden oppleves som veldig kjedelig og fenger ikke min oppmerksomhet.

Neste ut er http://www.hansenco.no/ . En fantastisk interiør butikk i hjertet av Kristiansand. Har man ikke vært der, så får man alikevell et godt inntrykk av butikken gjennom utformingen og designet på hjemmesiden. Hjemmesiden byr på masse bilder, viser tydelig hvilke merker de fører, og den er enkel å bruke. Ikke veldig avansert, men masse farger og bilder gjør at denne nettsiden får fram hva butikken har å by på.  


Så har vi http://www.cirka.biz/ . Et kaos av en nettside vil jeg si. Teksen ruller for fort, annonsene beveger seg og alt ser veldig rotete ut i mine øyne. Fargen på nettsiden er ganske kvalmende vi, og den er ikke frisk og innbydende slik at vi får et godt inntrykk.

Sist men ikke minst http://www.ikea.com/no/ . Det første som slår meg her er hvor oversiktlig siden er. Den har ikke noe fancy og tiltrekkende overskrift, men siden fører gult og blått slik som butikkene ser ut. Siden er enkel, og det enkle er ofte det beste. Så her vil jeg si designet er enkelt og fint, den er veldig oversiktlig og lett å navigere seg rundt på.

Videoproduksjon

2.samling. Øvingsoppgave:


Vi skal ut i fra ordtaket " En fjær blir til ti høns" lage en kort film.
Det første vi gjør er å skrive synopsis - en kort tekst om hva filmens handling, tema og konflikt er.

SYNOPSIS: 
Trine en tenåring starter et rykte om Jacob som også er tenåring, og sier det videre til Inga som er venninne og nabo med Tine (Ryktet forandrer seg og forverres hele tiden) Inga sier det videre til Tine. Og Tine som er nabo og god venn med foreldrene til Jacob sier ryktet videre til foreldrene til Jacob. Til slutt så konfronterer foreldrene sønnen Jacob om ryktet.

MANUS:

Her har vi skrevet manuset vårt i Google dokumenter. Manuset inneholder de ulike scenene, replikkene og dialogene vi skal ha med i filmen. Grunnen til at vi skriver manus er slik at vi har en såkalt mal å følge  underveis som filmen skal spilles inn og vi får øvd inn replikkene våre.

STORYBOARD:

Her har jeg laget et storyboard i programmet Paint, men det fungerer like greit å tegne på papir eller bruke et annet program. Et storyboard viser hvordan scenene skal se ut og hvilke kamera vinkler man vil bruke. Dette gjør at når man skal i gang med filmingen, vil det spare tid og være enklere å gjennomføre når det allerede er planlagt.

Prosjektarbeid

Vi skal gjennom å arbeide med prosjekt få kjennskap til ulike arbeids - og læringsmetoder til prosjektarbeid i skolen.  Jeg skal derfor i dette innlegget prøve å formulere en avgrenset problemstilling innenfor området digital kompetanse. Jeg vil her bruke problemformuleringstrakten og beskrive underveis hvordan jeg går fram og tenker.

Trakten består av;

1. tema

2. problemstilling

3. avgrenset problemstilling

4. produkt mål. 

1. Tema: Digital kompetanse
 1.1 Avgrenset tema: Hvordan forbedre den digitale kompetansen?

Dette er et veldig åpent og vidt tema å finne en problemstilling til, så derfor må vi "presse" det avgrensede temaet lenger ned i trakten. Her tenker jeg med en gang på hvem som må forbedre den digitale kompetansen, og hva som må til for å forbedre den digitale kompetansen.

2. Problemstilling: Hvordan forbedre den digitale kompetansen hos lærerne på videregående trinn?

Her tenker jeg på hvilke digitale verktøy som kan hjelpe lærerne på vei til økt digital kompetanse?

3. Avgrenset problemstilling og produktmål: Gjennom å produsere en nettavis, hvordan kan lærerne på videregående forbedre sin digitale kompetanse?
4. Produkt mål: Gjennom å produsere en nettavis med tema digitale verktøy, hvordan vil lærerne på videregående skole forbedre sin digitale kompetanse?

Jeg synes dette var en vanskelig måte å få fram en problemstilling på, men det jeg etterhvert har lært meg er at jeg alltid har hatt for vide problemstillinger i oppgavene og prosjektene mine. Det har vært vanskelig å svare på problemstillingene mine da det har vært mange riktige svar og ikke et konkret svar. Nå som jeg har lært meg å bruke problemformuleringstrakten tror jeg oppgaver og prosjekt i framtiden vil holde et mye høyere nivå en det de har hatt tidligere.  

Avisproduksjon

Nyhetsartikkel og Feature
I arbeid med A2 skal vi som gruppe produsere en nyhetsartikkel ogen feature artikkel hver, og en felles nettavis hvor vi skal publisere artiklene våre. Med denne øvingsoppgaven skal jeg finne en nyhetsartikkel og en featureartikkel som jeg skal kommentere og beskrive hvorfor det er den typen artikkel og hvordan den er bygd opp.

Nyhetsartikkel: 
Her fant jeg denne artikkelen i VG. Det er helt klart en nyhetsartikkel da den har en kraftig ( hvis jeg kan kalle det det) overskrift, hvor vi med en gang skjønner hva artikkelen dreier seg om. Den har også en ingress - som er en kort tekst som oppsummerer hva som har skjedd og en brødtekst som forteller selve fakta i saken. Den inneholder også bilder og bildetekst.

Denne typen artikkel er bygd opp av tekst, ingress og brødtekst som det kalles, og den følger den omvendte pyramide. Den omvendte pyramide menes med at det viktigste i saken kommer først også blir det mindre interessant videre nedover. Som bildet viser:



Bildet hentet fra: http://ndla.no/node/68998


Feature:

Her synes jeg det ikke var så lett å finne en feature artikkel, men det er nok fordi en feature artikkel ikke er så vanlig(hverdagslig) som en nyhetsartikkel. Jeg synes dette var vanskelig men tror denne artikkelen i dagbladet er feature. Vi opplever at journalisten er med hele tiden og artikkel er skrevet på en lett og personlig måte.

En feature er bygd opp av journalistens eget preg og skrivemåte. Det er en større opplysende historie der forskjellige elementer som reportasje, facts og kommentarer er kombinert til en journalistisk enhet. Feature har ikke nødvendigvis nyhetspreg og trenger ikke å være dagsaktuelt.





_____________________________________________________________________________

Vi har hatt som oppgave å lage en nettavis. Dette har vi i samarbeid med gruppen vår nå gjort, og er veldig fornøyd.

På nettavisen vil du finne forskjellige artikler som alle inneholder et veldig aktuelt tema hvor fokuset er digital dømmekraft hos barn og unge. Ta en titt på nettavisen vår Norges gang 

Sammensatte tekster

Hvordan kan vi få merverdi ut av læringingen ved å bruke et verktøy, som for eksempel comiclife?

I arbeidet med sammensatte tekster, har jeg sett på ulike programmer som kan brukes nyttig i forhold til både generelle og spesifikke læreplanmål. Men valget falt på å skrive om Comiclife.
I boka Sammensatte tekster -arbeid med digital kompetanse så blir sammensatt tekst sett på som tekster som oppstår når vi kombinerer to eller flere tekst typer. Altså; bilde + skrift + lyd + video = sammensatte tekster (Liestøl et .al 2009) Jeg synes dette er en god beskrivelse av hva sammensatte tekster er, da den er veldig enkel, lett å huske og veldig forklarende.

Jeg har prøvd meg i programmet Comiclife, som er et program for å lage eller sette sammen tegneserier. Jeg har da brukt bilder jeg selv har tatt og lagt til litt tekst/dikt. Programmet synes jeg er kjempe morsomt, enkel å forstå og jeg ser muligheter for å kunne bruke det i flere ulike fag. En stor ulempe sett i mine øyne er at det ikke er gratis å bruke i lengden, men når du laster det ned for første gang er det gratis i 30 dager. Ellers så er det å få på ulike språk, men dessverre ikke på norsk, men dette kan jo sees som både en fordel (Engelsk, tysk, fransk.. fag) eller en ulempe for de yngre elevene som eventuelt vil bruke programmet.

Jeg tror programmet kan gjøre stor nytte for seg på flere bruksområder. Blant annet så kan en lage en bruksanvisning, beskrive en hendelse (som vist i bildet over) brukes til å vise frem steder på kart, uttrykke tekst/dikt i bilder osv. Som jeg ser det, er det mange muligheter! Jeg skal under her vise til eksempler på læreplanmål og fag på hva vi kan bruke Comiclife til.

For eksempel:

Fag:Norsk
Læreplanmål etter 7.årstrinn: lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy(LK06)

Her har jeg skrevet et kort dikt og lagt til bilder som beskriver hva diktet sier. Jeg mener diktet og bildene henger sammen og er forklarende til det diktet sier.

Fag: Geografi
Læreplanmål: setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar(LK06)


Her har jeg laget et ”kart” eller en ”serie bilder” over hvor jeg bor. Her viser jeg land, fylke, kommune og hjemsted.

Jeg har kommet fram til at Comiclife og tegneserier kan godt brukes i skolearbeid, det handler om å være kreativ og utnytte de mulighetene vi har godt.
___________________________
Kilder:

Liestøl, G. Fagerjord, A. Og Hannemyr, G.(2009) Sammensatte tekster –arbeid med digital kompetanse i skolen. Oslo, Cappelen Damm AS.

Tankekart

Dette tankekartet er et eksempel på et tankekart laget i Mindomo

JA eller NEI til digitalt tankeverktøy?

I alle år har jeg brukt den gammeldagse metoden til å lage tankekart. Her er penn og papir godt brukt til å uttrykke ideene mine, og for meg har det vært nødvendig for meg å lage tankekart for å ha en plass å samle ideer og tanker. Nå har jeg prøvd mindomo, et gratis program som du kan lage tankekart i, og for meg så opplevde jeg dette som veldig genialt, da det blant annet er mye lettere å redigere, veldig oversiktlig, et samarbeidsverktøy og lett å bruke. Noe jeg oppdaget ganske tidlig var at det tar mye lengre tid enn det å bruke penn og papir, det krever at du har internett tilgjengelig ( Hvis du skal bruke gratis nettbasert verktøy som mindomo) og det krever en viss digital kompetanse. Med dette så mener jeg at en må kunne litt generelt om pc bruk, men utover det så synes jeg mindomo var veldig enkel og grei å bruke.

LK06 har lagt til bruk av digitale verktøy som en av de fem ferdighetene elevene skal lære seg, og ved bruk av digitale tankekart får elevene øvelse i flere av ferdighetene. Tankekart mener jeg kan brukes i alle fag, det handler bare om å bruke de riktig slik at elevene får nytte av det. Jeg personlig sier JA til digitalt tankeverktøy, da jeg mener det vil ved riktig bruk øke elevenes digitale kompetanse, samtidig vil det bli spennende for både lærer og elevene da det vil skape variasjon. Det egner seg også godt til samarbeid da det enkelt kan deles med venner. 

Medieproduksjon

 Mine forventninger til emnet DKL 104 er veldig store. Emnet handler om medieproduksjon i skolen og jeg gleder meg til å jobbe i gruppe sammen med flotte medstudenter hvor vi skal produsere nettavis, video og podcasting. Jeg ønsker selv å bli i nærheten av en "dyktig faglærer som vil kunne utnytte frirommet til å gi elevene oppgaver der kristisk-analytiske så vell som ekspressive og kreative  evner blir utfordret."(Østerud 2007:57) Svein Østerud påpeker i artikkelen Krever medieutviklingen en ny dannelsestenkning at det er splittet holdning til media i skolen, den ene er defensiv moralisme og den andre naiv teknologioptimisme. (Ibid:36) Med defensiv moralisme så påpeker han at skolen har en kultur som er i mot å trekke mediene inn i skolen. Teknologioptimisme menes med at det kan være bra å bruke medier i skolen. Selv vil jeg si at jeg er en teknologioptimist, jeg mener at bruk av media i skolen vil kunne hjelpe elevene langt på vei mot samfunnslivet og arbeidslivet. Teknologien utvikler seg raskt, og det er en del av de unges hverdag, så hvorfor ikke bruke det i undervisningen?

Jeg ser virkelig fram til å arbeide med dette emnet da det er veldig aktuelt i dagens skolesamfunn. Medieproduksjon blir gøy!



________________________________________________________________________
Kilder:

Østerud, S. (2007) Krever medieutviklingen en ny dannelsestenking?. S. Vettenranta

(Red.), Mediedanning og mediepedagogikk. Oslo, Gyldendal Akademisk

Sosial web

Øvingsoppgave 1.

Sosiale medier.

Jeg skal i denne oppgaven forsøke å beskrive bruk av tre sosiale medier i undervisning. Her har jeg valgt Facebook, Youtube og Del&Bruk, dette da jeg har god kjennskap til Facebook fra før,Youtube har jeg stadig vekk brukt til å finne musikkvideoer, morsomme videoer osv. Og Del&Bruk er helt nytt for meg,så det er spennende å prøve noe nytt. Gruppen min i DKL har samarbeidet om punktene. På slutten skriver jeg en  oppsummering av min mening rundt hvilken av disse sosiale mediene som jeg mener kan egne seg til bruk i skolen.    

- Chat (nettprat) - val av å vere offline/online.
- Deling av video, bilete, arrangement, grupper, spel og liknande
- Kan kommentere og like det venane og andre (som har opne profilar) delar.
- Svært mange medlemmar - lett å finne tilbake til gamle kjente o.l.
- Opprette klasseforum - lettere å bli høyrt, komme med forslag til lærer etc.
- Forstyrrande faktorar når ein driv med skulearbeid i klasseromet.
- Kan invitere kjente til klassearrangement.
- Alle elevane er del av eit sosialt nettverk, her kan ein bli lettare høyrt.
- Kan vere litt "mindre skummelt" å ta del i diskusjonar når ein kan skrive.

- Hoved funksjon: dele videoar.
- Mange mulegheiter for å kunne lage og dele videoar med omverda - kan nyttast til prosjektarbeid.
- Gi tilbakemeldingar til videoar.
- Lett å laste opp og "loade" videoer.
- Spanande for elevane å få sjå korleis andre utfører oppgåver, sjå dans (i forhold til musikktimar etc),   instruksjonsvideoar (korleis bruke eit program) - berre fantasien som set grenser her.
- Internasjonalt, kan få idear frå heile verda.

- Leggje til venar, dele filer og starte diskusjonsforum.
- Hovudfunksjon: Å vere eit nettverk for pedagogar der ein kan dele, øke og bruke sin digitale kompetanse.
- Dele erfaring med andre lærarar for bruk i skulen - hjelp til undervisingsopplegg.
- Kan chatte med venar, men også med andre medlemmar som har opne profilar.
- Finne svar på spørsmål ang. pedagogikk - i tillegg som ein kan stille spørsmål og få rettleiing. 
- Lett å skape samarbeid.
- Ikkje internasjonalt, kan bli snevert.
- Kan fungere som ein lærars reiskap til informasjon som gagnar elevar. 


Oppsummering:




Del og bruk er et program for lærere, her kan man melde seg inn i ulike grupper og snakke på forum med andre lærere. Youtube er en stor nettside hvor det finnes mange forskjellige videoer, både nyttige og useriøse. Facebook er en side hvor både lærer og elever kan være medlemmer. Her kan man opprette en egen side for klassen hvor en kan publisere lekser, beskjeder og snakke sammen. Det finnes forskjellige muligheter og utfordringer innenfor alle nettstedene, men jeg vil faktisk, som også kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier, si JA til facebook så lenge lærer har god kompetanse. 


Kilder: 


http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10009313








Øvingsoppgave 2. Samling

Gruppe 9:
Benedicte
Åse
Stig
Eirik


Jeg har i samarbeid med min gruppe opprettet en wiki hvor vi tar for oss tre sosiale nettsamfunn og sammenligner virkemidler og funskjoner fra et pedagogisk ståsted.


Wikien vår finner du her .