Studieåret 10/11 studerte jeg og blogget om DKL studiet og studieår 11/12 er det årstudium i RLE som står for tur.
mandag 28. mars 2011
mandag 21. mars 2011
IKT og TPO
Informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) og tilpasset opplæring (TPO).
Jeg tror at IKT vil være en sterk ressurs i skolen, og til TPO. Lærerne kan bruke forskjellige programmer som kan fremme læring og øke motivasjon hos alle elevene. Jeg ser bare på alle de ulike programmene vi nå har lært i DKL studiet og det finnes mange muligheter. Lyd kan brukes til lesetrening, skriveprogrammer kan brukes til å øve på gloser og skriving, samt samarbeid osv.
Jeg tror også at ved å bruke IKT til tilpasset opplæring vil minske på "mobbing" eller krenkelser da elever som trenger TPO vil kunne sitte i samme rom som resten av elevene i klassen og det vil ikke bli så synlig hvem som går ut på gruppe og ikke. Det vil rett og slett ikke bli så tydelig for klassen, da lærerne kan lage ulike oppgaver på datamaskinen for alle elevene. Så JA jeg synes virkelig at IKT kan være en styrke til TPO.
Jeg tror at IKT vil være en sterk ressurs i skolen, og til TPO. Lærerne kan bruke forskjellige programmer som kan fremme læring og øke motivasjon hos alle elevene. Jeg ser bare på alle de ulike programmene vi nå har lært i DKL studiet og det finnes mange muligheter. Lyd kan brukes til lesetrening, skriveprogrammer kan brukes til å øve på gloser og skriving, samt samarbeid osv.
Jeg tror også at ved å bruke IKT til tilpasset opplæring vil minske på "mobbing" eller krenkelser da elever som trenger TPO vil kunne sitte i samme rom som resten av elevene i klassen og det vil ikke bli så synlig hvem som går ut på gruppe og ikke. Det vil rett og slett ikke bli så tydelig for klassen, da lærerne kan lage ulike oppgaver på datamaskinen for alle elevene. Så JA jeg synes virkelig at IKT kan være en styrke til TPO.
Design


Design og utforming av ulike nettsteder og nettbutikker er for meg veldig viktig. Det skal være enkelt å navigere seg frem, være oversiktlig og gjerne ha et søkefelt hvor jeg kan søke etter det jeg trenger informasjon om. Designet og utformingen må være tiltrekkende og fange min oppmerksomhet.Jeg skal derfor i denne oppgaven se på fire ulike nettsteder og kommentere hva jeg synes om utformingen og designet.
Først ut er http://www.horvei-elektro.no/ . Designet er en veldig enkel og oversiktlig nettside. Det er en elektro tjeneste hvor både navn, telefonnummer og mail-adresser til elektrikerne er oppgitt. Det vi ikke får vite er hva slags arbeid de kan gjennomføre, pris, utdannelse og om hva slags godkjenninger bedriften har. Så for meg så er siden veldig enkel, men den ødelegger dessverre for bedriften da den virker useriøs og lite troverdig fra min side. Designet ødelegger desverre her for bedriften da siden oppleves som veldig kjedelig og fenger ikke min oppmerksomhet.
Neste ut er http://www.hansenco.no/ . En fantastisk interiør butikk i hjertet av Kristiansand. Har man ikke vært der, så får man alikevell et godt inntrykk av butikken gjennom utformingen og designet på hjemmesiden. Hjemmesiden byr på masse bilder, viser tydelig hvilke merker de fører, og den er enkel å bruke. Ikke veldig avansert, men masse farger og bilder gjør at denne nettsiden får fram hva butikken har å by på.
Så har vi http://www.cirka.biz/ . Et kaos av en nettside vil jeg si. Teksen ruller for fort, annonsene beveger seg og alt ser veldig rotete ut i mine øyne. Fargen på nettsiden er ganske kvalmende vi, og den er ikke frisk og innbydende slik at vi får et godt inntrykk.
Sist men ikke minst http://www.ikea.com/no/ . Det første som slår meg her er hvor oversiktlig siden er. Den har ikke noe fancy og tiltrekkende overskrift, men siden fører gult og blått slik som butikkene ser ut. Siden er enkel, og det enkle er ofte det beste. Så her vil jeg si designet er enkelt og fint, den er veldig oversiktlig og lett å navigere seg rundt på.
torsdag 17. mars 2011
Videoproduksjon
2.samling. Øvingsoppgave:
Vi skal ut i fra ordtaket " En fjær blir til ti høns" lage en kort film.
Det første vi gjør er å skrive synopsis - en kort tekst om hva filmens handling, tema og konflikt er.
SYNOPSIS:
Trine en tenåring starter et rykte om Jacob som også er tenåring, og sier det videre til Inga som er venninne og nabo med Tine (Ryktet forandrer seg og forverres hele tiden) Inga sier det videre til Tine. Og Tine som er nabo og god venn med foreldrene til Jacob sier ryktet videre til foreldrene til Jacob. Til slutt så konfronterer foreldrene sønnen Jacob om ryktet.
MANUS:
Her har vi skrevet manuset vårt i Google dokumenter. Manuset inneholder de ulike scenene, replikkene og dialogene vi skal ha med i filmen. Grunnen til at vi skriver manus er slik at vi har en såkalt mal å følge underveis som filmen skal spilles inn og vi får øvd inn replikkene våre.

Her har jeg laget et storyboard i programmet Paint, men det fungerer like greit å tegne på papir eller bruke et annet program. Et storyboard viser hvordan scenene skal se ut og hvilke kamera vinkler man vil bruke. Dette gjør at når man skal i gang med filmingen, vil det spare tid og være enklere å gjennomføre når det allerede er planlagt.
Vi skal ut i fra ordtaket " En fjær blir til ti høns" lage en kort film.
Det første vi gjør er å skrive synopsis - en kort tekst om hva filmens handling, tema og konflikt er.
SYNOPSIS:
Trine en tenåring starter et rykte om Jacob som også er tenåring, og sier det videre til Inga som er venninne og nabo med Tine (Ryktet forandrer seg og forverres hele tiden) Inga sier det videre til Tine. Og Tine som er nabo og god venn med foreldrene til Jacob sier ryktet videre til foreldrene til Jacob. Til slutt så konfronterer foreldrene sønnen Jacob om ryktet.
MANUS:
Her har vi skrevet manuset vårt i Google dokumenter. Manuset inneholder de ulike scenene, replikkene og dialogene vi skal ha med i filmen. Grunnen til at vi skriver manus er slik at vi har en såkalt mal å følge underveis som filmen skal spilles inn og vi får øvd inn replikkene våre.
STORYBOARD:

Her har jeg laget et storyboard i programmet Paint, men det fungerer like greit å tegne på papir eller bruke et annet program. Et storyboard viser hvordan scenene skal se ut og hvilke kamera vinkler man vil bruke. Dette gjør at når man skal i gang med filmingen, vil det spare tid og være enklere å gjennomføre når det allerede er planlagt.
tirsdag 15. mars 2011
Prosjektarbeid
Vi skal gjennom å arbeide med prosjekt få kjennskap til ulike arbeids - og læringsmetoder til prosjektarbeid i skolen. Jeg skal derfor i dette innlegget prøve å formulere en avgrenset problemstilling innenfor området digital kompetanse. Jeg vil her bruke problemformuleringstrakten og beskrive underveis hvordan jeg går fram og tenker.
Trakten består av;
1. Tema: Digital kompetanse
1.1 Avgrenset tema: Hvordan forbedre den digitale kompetansen?
Dette er et veldig åpent og vidt tema å finne en problemstilling til, så derfor må vi "presse" det avgrensede temaet lenger ned i trakten. Her tenker jeg med en gang på hvem som må forbedre den digitale kompetansen, og hva som må til for å forbedre den digitale kompetansen.
2. Problemstilling: Hvordan forbedre den digitale kompetansen hos lærerne på videregående trinn?
Her tenker jeg på hvilke digitale verktøy som kan hjelpe lærerne på vei til økt digital kompetanse?
3. Avgrenset problemstilling og produktmål: Gjennom å produsere en nettavis, hvordan kan lærerne på videregående forbedre sin digitale kompetanse?
4. Produkt mål: Gjennom å produsere en nettavis med tema digitale verktøy, hvordan vil lærerne på videregående skole forbedre sin digitale kompetanse?
Jeg synes dette var en vanskelig måte å få fram en problemstilling på, men det jeg etterhvert har lært meg er at jeg alltid har hatt for vide problemstillinger i oppgavene og prosjektene mine. Det har vært vanskelig å svare på problemstillingene mine da det har vært mange riktige svar og ikke et konkret svar. Nå som jeg har lært meg å bruke problemformuleringstrakten tror jeg oppgaver og prosjekt i framtiden vil holde et mye høyere nivå en det de har hatt tidligere.
Trakten består av;
1. tema
2. problemstilling
3. avgrenset problemstilling
4. produkt mål.
1. Tema: Digital kompetanse
1.1 Avgrenset tema: Hvordan forbedre den digitale kompetansen?
Dette er et veldig åpent og vidt tema å finne en problemstilling til, så derfor må vi "presse" det avgrensede temaet lenger ned i trakten. Her tenker jeg med en gang på hvem som må forbedre den digitale kompetansen, og hva som må til for å forbedre den digitale kompetansen.
2. Problemstilling: Hvordan forbedre den digitale kompetansen hos lærerne på videregående trinn?
Her tenker jeg på hvilke digitale verktøy som kan hjelpe lærerne på vei til økt digital kompetanse?
3. Avgrenset problemstilling og produktmål: Gjennom å produsere en nettavis, hvordan kan lærerne på videregående forbedre sin digitale kompetanse?
4. Produkt mål: Gjennom å produsere en nettavis med tema digitale verktøy, hvordan vil lærerne på videregående skole forbedre sin digitale kompetanse?
Jeg synes dette var en vanskelig måte å få fram en problemstilling på, men det jeg etterhvert har lært meg er at jeg alltid har hatt for vide problemstillinger i oppgavene og prosjektene mine. Det har vært vanskelig å svare på problemstillingene mine da det har vært mange riktige svar og ikke et konkret svar. Nå som jeg har lært meg å bruke problemformuleringstrakten tror jeg oppgaver og prosjekt i framtiden vil holde et mye høyere nivå en det de har hatt tidligere.
mandag 7. mars 2011
Avisproduksjon
Nyhetsartikkel og Feature
I arbeid med A2 skal vi som gruppe produsere en nyhetsartikkel ogen feature artikkel hver, og en felles nettavis hvor vi skal publisere artiklene våre. Med denne øvingsoppgaven skal jeg finne en nyhetsartikkel og en featureartikkel som jeg skal kommentere og beskrive hvorfor det er den typen artikkel og hvordan den er bygd opp.
Nyhetsartikkel:
Her fant jeg denne artikkelen i VG. Det er helt klart en nyhetsartikkel da den har en kraftig ( hvis jeg kan kalle det det) overskrift, hvor vi med en gang skjønner hva artikkelen dreier seg om. Den har også en ingress - som er en kort tekst som oppsummerer hva som har skjedd og en brødtekst som forteller selve fakta i saken. Den inneholder også bilder og bildetekst.
Denne typen artikkel er bygd opp av tekst, ingress og brødtekst som det kalles, og den følger den omvendte pyramide. Den omvendte pyramide menes med at det viktigste i saken kommer først også blir det mindre interessant videre nedover. Som bildet viser:

Bildet hentet fra: http://ndla.no/node/68998
Feature:
Her synes jeg det ikke var så lett å finne en feature artikkel, men det er nok fordi en feature artikkel ikke er så vanlig(hverdagslig) som en nyhetsartikkel. Jeg synes dette var vanskelig men tror denne artikkelen i dagbladet er feature. Vi opplever at journalisten er med hele tiden og artikkel er skrevet på en lett og personlig måte.
En feature er bygd opp av journalistens eget preg og skrivemåte. Det er en større opplysende historie der forskjellige elementer som reportasje, facts og kommentarer er kombinert til en journalistisk enhet. Feature har ikke nødvendigvis nyhetspreg og trenger ikke å være dagsaktuelt.
_____________________________________________________________________________
Vi har hatt som oppgave å lage en nettavis. Dette har vi i samarbeid med gruppen vår nå gjort, og er veldig fornøyd.
På nettavisen vil du finne forskjellige artikler som alle inneholder et veldig aktuelt tema hvor fokuset er digital dømmekraft hos barn og unge. Ta en titt på nettavisen vår Norges gang
I arbeid med A2 skal vi som gruppe produsere en nyhetsartikkel ogen feature artikkel hver, og en felles nettavis hvor vi skal publisere artiklene våre. Med denne øvingsoppgaven skal jeg finne en nyhetsartikkel og en featureartikkel som jeg skal kommentere og beskrive hvorfor det er den typen artikkel og hvordan den er bygd opp.
Nyhetsartikkel:
Her fant jeg denne artikkelen i VG. Det er helt klart en nyhetsartikkel da den har en kraftig ( hvis jeg kan kalle det det) overskrift, hvor vi med en gang skjønner hva artikkelen dreier seg om. Den har også en ingress - som er en kort tekst som oppsummerer hva som har skjedd og en brødtekst som forteller selve fakta i saken. Den inneholder også bilder og bildetekst.
Denne typen artikkel er bygd opp av tekst, ingress og brødtekst som det kalles, og den følger den omvendte pyramide. Den omvendte pyramide menes med at det viktigste i saken kommer først også blir det mindre interessant videre nedover. Som bildet viser:

Bildet hentet fra: http://ndla.no/node/68998
Feature:
Her synes jeg det ikke var så lett å finne en feature artikkel, men det er nok fordi en feature artikkel ikke er så vanlig(hverdagslig) som en nyhetsartikkel. Jeg synes dette var vanskelig men tror denne artikkelen i dagbladet er feature. Vi opplever at journalisten er med hele tiden og artikkel er skrevet på en lett og personlig måte.
En feature er bygd opp av journalistens eget preg og skrivemåte. Det er en større opplysende historie der forskjellige elementer som reportasje, facts og kommentarer er kombinert til en journalistisk enhet. Feature har ikke nødvendigvis nyhetspreg og trenger ikke å være dagsaktuelt.
_____________________________________________________________________________
Vi har hatt som oppgave å lage en nettavis. Dette har vi i samarbeid med gruppen vår nå gjort, og er veldig fornøyd.
På nettavisen vil du finne forskjellige artikler som alle inneholder et veldig aktuelt tema hvor fokuset er digital dømmekraft hos barn og unge. Ta en titt på nettavisen vår Norges gang
Abonner på:
Kommentarer (Atom)


